Byliv

Komedie med baller

Når Atle Antonsen først skulle fremstille en toppidrettsutøver på film, passet det greit at sporten hadde romslige rammer for fysisk form.

  • Kjersti Nipen
    Journalist

– I curling kan til og med jeg spille en toppidrettsutøver. Det er ikke så mange idretter der det går. Det er liksom curling eller dart, sier Atle Antonsen, som fredag har première på komedien Kong Curling.

Anti-macho

Når sports— og filmentusiaster med jevne mellomrom rangerer tidenes beste sportsfilmer, er det noen idretter som går igjen: Amerikansk fotball («Any Given Sunday»). Baseball («Field of dreams»). Basketball («Hoop dreams»). Boksing («Raging Bull»). Maskuline, svette sportsgrener, alt sammen. Men når sport er utgangspunktet for komedier, er utvalget idrettsgrener gjerne litt større. Da handler det like gjerne om bowling («Kingpin»), pingpong («Balls of Fury»), kunstløp («Blades of Glory») og sportsdans («Strictly Ballroom»). Og nå: Curling.

– Er noen idrettsgrener mer komiske enn andre?

– Det finnes jo også komedier om for eksempel fotball, amerikansk fotball og basket. Men når det gjelder de smalere, og kanskje mer pussige sportene, som pingpong og bowling, er det sjelden det lages dramafilmer om dem, sier Peter Dahlén, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen som forsker på idrett, medier og sportsfilmer.

Mislykkede menn

Han påpeker at sport på film anvendes for å skildre ulike typer maskulinitet. De litt fjollete, umandige sportsgrenene kan være egnede arenaer for den typen remaskulinisering som går igjen i sportskomediene.

Saken fortsetter under bildet

centerRivalene på Team Ravndal: Anders Svalestad, Kåre Conradi, Ole Sletner.

– Tilsynelatende mislykkede, hvite menn får ta del i et mannlig fellesskap og får oppreisning. Veldig mange sportsfilmer tematiserer den hvite mannen i et flerkulturelt og feminint, likestilt samfunn, der kvinner kan konkurrere med menn på alle områder. I all sin patetiskhet, får mannen likevel sin oppreisning. Dette er følsomme, og potensielt kontroversielle, temaer. Dermed kan de kanskje best og tryggest tematiseres gjennom en komisk film, sier Dahlén.

Ofte er det også et klasseaspekt til stede, som i Happy Gilmore, der Adam Sandler spiller en aggressiv hockeyspiller som melder overgang til overklassesporten golf.

– Curling er jo også en gammel overklassesport, påpeker forskeren.

Nevrotisk

I Kong Curling er det liten tvil om at maskuliniteten har fått seg en knekk for tidligere norgesmester Truls Hansen. Han er en pedant som har latt millimeterpresisjonen ta overhånd, og som nå lever som nevrotisk pilleknasker, kuet av sin kone. Når hans tidligere mentor trenger penger til livsreddende kirurgi, tvinges curlingkongen ut på isen igjen.

Saken fortsetter under bildet

centerDamene på sidelinjen: Toril (Else Kåss Furuseth) og Sigrid (Linn Skåber).

– Egentlig er dette en kamp han kjemper med seg selv, sier Antonsen.

For som i alle gode sportsfilmer, handler det egentlig ikke så mye om sport i Kong Curling.

– Det må ikke bli for mye sport i sportsfilmer, mener Antonsen.

Sportsfilmer handler ikke om sport

Da den britiske avisen The Times tok for seg sportsfilmen som sjanger i fjor, ble nettopp nøysomheten med sportsscener trukket frem som essensen i vellykkede sportsfilmer. Mens en film som Invictus lider under altfor lange strekk på rugbybanen, tjener en film som Rocky på at brorparten av handlingen foregår utenfor ringen.

Selv Martin Scorseses Raging Bull – definitivt den største av alle sportsfilmer – har lite med nevekamp å gjøre. Den handler om kvinnehat, sjalusi og en bestemt form for maskulin angst. Boksesekvensene sier lite om sport, men alt om sinne, raseri og stum trass.

På spill

Saken fortsetter under bildet

centerTeam Paulsen: Marcus (Jon Øigarden), Truls Paulsen (Atle Antonsen), Flemming (Steinar Sagen). Bak: Gordon (Ingar Helge Gimle).

Altså handler de beste sportsfilmene mindre om sport enn hvilke menneskelige temaer som kan komme til syne gjennom sporten. Det samme gjelder for Antonsens komedie på is:

– Det er ikke gøy å se masse idrett på film. Vi har jo jevne drypp av curling i filmen, og selvfølgelig en finale, men det dreier seg bare om 7–8 minutter tilsammen, sier Antonsen.

Sportskomedien, som klart definert sjanger, gir uansett mye gratis drahjelp i utformingen av en film. Dramaturgien mot det avgjørende slaget ligger innbakt i spillets gang, samtidig som motstanderen i spillet gir filmen en klar antagonist.

– Men egentlig er sporten bare en ramme som må fylles med innhold. Det gjelder å finne ut hvorfor noe står på spill, sier Antonsen.

  1. Les også

    En serie sketsjer fra skrudd curlingmiljø

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    «Jeg har ikke noe viktigere å drive med enn å være bestefar akkurat nå»

  2. SPORT

    Fra prompepulver til hovedrolle på Lillehammer i kveld

  3. A-MAGASINET

    Modellbransjen vil ha idrettsutøvere som Adrian (21)

  4. BYLIV

    10 tips for helgen: Fargesprakende høsthelg venter

  5. BYLIV

    Irsk folkefest, ompa-rock eller hagearbeid. Her er våre tips til en morsom helg

  6. BYLIV

    10 tips for helgen