Byliv

«Turist» leker med biologi og kjønnsroller

Turist går rett inn i betente spørsmål om biologi og kjønnsroller. Filmen er et moderne melodrama i fjellheimen med mektig musikk og foto

  • Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Vår vurdering:

5 av 6

<i>Turist </i>går rett inn i betente spørsmål om biologi og kjønnsroller. Filmen har première over hele landet i dag. fra filmen

Les alt om Nordisk Råds Filmpris:

Les også

Se filmene som er nominerte til Nordisk Råds Filmpris

Allerede filmplakaten røper hva som er plottet i Turist : En mann styrter fra kone og barn idet et snøskred truer utendørsrestauranten der de spiser lunsj.

Den dramatiske nestenulykken inntreffer andre dag av deres lille skiferie i Alpene, og resten av ferien – og filmen – tar form av et intenst og tragikomisk ekteskapsdrama om svik og erkjennelse. Ebba og Tomas unngikk snøskredet, men blir tatt av stillheten etterpå.

Det er blitt sagt at Ruben Östlund avkler den moderne mannen. Like mye pirker han i kvinners tradisjonsrike forventning om en instinktstyrt redningsaksjon når faren truer. Ja, Turist går rett inn i betente spørsmål om biologi og kjønnsroller, og svarene filmen gir er akkurat så subtile at den fortsetter å kjøre for ditt indre øye lenge etter sluttscenen.

Letthet og autoritet

Sverige har uten tvil fått en førsteklasses regissør i Östlund, og da er det stas at Norge er inne med to sentrale skuespillere, komponist og co-produsent på Turist .

Lisa Loven Kongsli gjør en strålende rolle som den kvinnelige hovedkarakteren Ebba. Hun beveger seg foran kamera med en fascinerende blanding av letthet og autoritet. Samspillet med Johannes Kuhnke er akkurat så hakkete som det skal være. Replikkvekslingen foregår likevel for mye på overflaten, ja, Tomas er gjort til en taus og utilfredsstillende karakter.

Min og din "versjon"

Som manusforfatter har Östlund snarere prioritert å parodiere våre dagers samlivssjargong. Her det lite åpenbar ondskap som i klassiske ekteskapsdrama fra 1970-tallet (eksempelvis Scener fra et ekteskap av Ingmar Bergman).

I stedet får vi passiv-aggressive replikkvekslinger om hva som er din og min "versjon" av en hendelse, og middagsselskaper der man liksom uskyldig plumper ut med sårede følelser. "Jeg gikk to år til psykolog, men det eneste jeg trengte var å skrike i skauen," sier en familievenn som hekter seg på ferieopplegget til Ebba og Tomas. Det er Kristofer Hivju som spiller denne lettere satiriske karakteren.

Hans forslag til kriseløsning hentes opp igjen senere i filmen, i en vill afterski-scene med stupfulle menn som brøler til musikk av – Vivaldi.

"Sommerstormen" (tredje sats) fra De fire årstidene er faktisk gjennomgangsmotiv i filmen, men da i en sjokkerende heftig versjon med trekkspill i stedet for fioliner. Det ellers så ferdigtygde verket får her en apokalyptisk tyngde, særlig når det stilles opp mot enkle, vakre bilder av hvitkledde fjell. Selve det mektige skredet er filmet slik at du føler det nærmest kan ramme deg i kinosetet.

Fotograf Fredrik Wenzel dyrker nettopp kontrasten mellom det melodramatiske landskapet og den hverdagslige familiesettingen. Hverken Vivaldi eller vinterferie i Alpene blir helt det samme etterpå.

  1. Les også

    Finsk tristesse i «Concrete Nights»

  2. Les også

    Anmeldt: «Fury» sier ikke noe som ikke er blitt sagt bedre før

  3. Les også

    Anmeldt: Bjørnøya - litt for smått

  4. Les også

    Anmeldt: En annen side av Toscana

Les mer om

  1. Film

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Gullpalmevinner Ruben Östlund er overrasket over det norske kinopublikummet.

  2. KULTUR

    Den beste klassiske påskemusikken

  3. BYLIV

    10 tips for helgen 16.–18. mars

  4. BYLIV

    Hvem av disse vil du høre i Oslo i februar?

  5. KULTUR

    Finn Skårderud om Cindy Sherman: hun utfordrer kvinnelige stereotypier i historie og samtid

  6. KULTUR

    Livet etter Walter White: – Jeg trengte å komme meg vekk fra TV-skjermen