Byliv

Lars Vaular: Holder koken oppe

Anmeldelse: Vaular befester igjen sin posisjon som en av landets fremste og mest interessante rappere.

  • Eivind August W. Stuen

Vår vurdering:

5 av 6

Sirkus-teltet holdt på å eksplodere da Vaular satte i gang med «Rett opp og ned». Foto: Monica Strømdahl

Et epilepsifremkallende lysshow, skriver vår anmelder. Foto: Monica Strømdahl

Publikum hoppet også opp og ned som en sprettball. Foto: Monica Strømdahl

Lars Vaular ble klappet inn i natten. Foto: Monica Strømdahl

Alt om Øyafestivalen finner du her

Mye har skjedd for Lars Vaular siden solodebuten i 2007. Han har bygget opp et sterkt rykte som en av de fremste rapperne i landet, og har kommet med en stødig strøm av utgivelser som backer opp påstanden.

Nylig slapp han EP-en «666 ALT», første del av en serie minialbum. Et tøft prosjekt, som uten tvil vil bringe den kritikerroste karrièren flere hakk videre. Det synes allerede.

Sprettball og fossefall

Folk strømmer til teltet, som for anledningen simulerer en klubbscene mer enn et sirkus. Stemningen er til å ta og føle på, allerede før noen har kommet på. Et lerret på scenen viser flammer, mens lyden av ting som brenner går over høyttalerne.

Så går lysene på, og beaten starter. Samtidig entrer Vaular scenen. Med sine kumpaner på hver side, tar han seg godt ut. Musikerne holder lav profil, mens sjefen selv hopper rundt (akkurat som en sprettball).

Les også

Lars Vaular lover lys og varme

Han åpner med «DD EG gjør», en relativt fersk låt. Den får allikevel stor respons; fansen er godt oppdatert på Vaulars slipp. Lydbildet er minimalistisk: massiv bass, harde beats og luftige synthlinjer.Det gjør jobben. Vaulars første utgitte låt, «Eg e fra Bergen», tordner langt utenfor teltet. Bak gjengen staver skjeve neonrør '666' og ymse ord fra tekstene. Et epilepsifremkallende lysshow. Og det kommer stadig nye tilskuere. Til slutt står flere utenfor teltet og kikker inn pga. plassmangel.

Ærlig

Også roligere materiale funker bra i settingen. «Nordisk design» viser en større dynamikk, med et mykere arrangement som bakteppe. Den viser også Vaulars bredde. Han gjør en fin blanding av følsomhet, satire og ærlige beskrivelser, som nok er noe av grunnen til den store populariteten hans; folk kjenner seg igjen, og folk lar seg underholde av de underfundige rimene.

Mot slutten av konserten øker tempoet, og vi blir servert flere godbiter. Låter som «Koking» og «Fett» løfter stemningen til et nytt nivå, og tester også grensene for bassanlegget. Teltet er nær ved å eksplodere når «Rett opp og ned» kommer blant de siste låtene. Allsangen må være hørbar over hele Tøyen.

Vaular avslutter med flotte «Gary Speed», før publikum klapper ham inn i natten.

Mer om Øyafestivalen:

Les også

  1. Alt om Øya-festivalen

  2. Oslobys Øya-guide 2015

  3. De 10 største «Øyablikkene» vi husker fra festivalens historie

  4. Mangler du Øya-billett? Disse konsertene kan du se LIVE på Osloby