Byliv

Kunstanmeldelse: Nyanser av ondskap

I en uke hvor 22. juli dominerer nyhetsbildet, kan det være fint å gruble litt ekstra over fenomenet ondskap.

Besøkende kan også se sitatmosaikken fra baksiden. Her er egne tekster pluss et rom for stille grubling.
  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

Anders Behring Breivik blir gjerne beskrevet som et monster, men er det virkelig så enkelt?

I Cruelty has a human heart i Oslo Domkirke skisserer en virkelighet hvor skillet mellom godt og ondt er langt fra selvsagt.

Lappeteppe

Verket består av 83 tekstavsnitt fra forfattere, filosofer, politikere og diktatorer brodert på tøylapper. Sitatene kan kombineres på et utall måter, som alle vil danne forskjellige utsagn om ondskap.

«Today our nation saw evil,» sier George W. Bush (etter angrepene på Twin Towers). «Gud er til stede i ekstrem ondskap,» skriver den kristne tenkeren Simone Weil. Avstanden mellom ståsteder er en dyd i et lappeteppe hvor én dominerende fortolkning av det onde er det eneste som ikke passer inn.

Broderingen av teksten på lappene, nålens skyttelgang frem og tilbake gjennom tøyet, korresponderer med det vekslende tankearbeidet sammensetningene av utsagn innbyr til. Vi går inn og ut av forskjellige synsvinkler. Broderingen og blikkets oppdagelsesreise gjennom tekststedene bringer språk, refleksjon og tekstil sammen.

Ressursbruk

Tzvetan Todorovs utsagn fra boken Facing the Extreme er verkets moralske sentrum: «En som ikke ser noen likhet mellom seg selv og sin fiende, som tror at all ondskapen er i den andre og ingenting i ham selv, er tragisk bestemt til å ligne på sin fiende. Men en, som ved å gjenkjenne det onde i seg selv, oppdager at han er som fienden, er virkelig forskjellig. Ved å nekte å se likheten forsterker vi den; ved å vedkjenne oss den forminsker vi den.»

Når vi ser ondskap som noe fullstendig adskilt fra «oss », vi vil ikke forstå den, sier Todorov. Et konsist begrep om ondskap må ikke bare må forankres i mørket i oss selv, men kultivere en horisont som er bred nok til å romme andre synsvinkler enn ens eget.

Utvidet horisont

Bjørne Linnert viser hvordan fortidens tekstmateriale kan brukes for å bedre forstå det som skjer i samtiden. Vi vil eksempelvis være bedre rustet til å se mulige kontekster for 22. juli med Todorovs tanker som briller. Slik kan denne utstillingen betraktes som et supplement til det nyåpnede 22-juli-senteret.

Utstillingen tjener også på å befinne seg i et rom som ligger tett på livets sentrale, kanskje kritiske, begivenheter. Man innstilles på å tenke oppriktig, med hode og hjerte. Men mest av alt peker verket videre. Mot andre forbindelser som besøkende kan lokalisere på egen hånd om de fortsetter å grave seg dypere i sitatene kunstneren har plukket frem for oss.

Veien videre

Vi kunne for eksempel lese den jødiske kvinnen Etty Hillesums dagbøker fra krigens dager – som Todorov skriver om i Facing the extreme , men som ikke er inkludert her – hvor hun beskriver ydmykhet, sårbarhet og empati som langt sterkere egenskaper enn den vold eller ondskap som måtte ramme henne (hun døde i Auschwitz i 1943). Ser vi ondskapen med henne er den mangel på oppriktighet, eller en sviktende evne til å eksponere sårbarheten som gjør deg til den du er. Falskhet.

Et bankende barnehjerte er trofast , skriver hun. «Dette er nå engang min livsfølelse, og jeg tror ikke at en krig eller en hvilken som helst meningsløs ondskap kan forandre på det.»

Les også

  1. Ondskapens rute

  2. Statens udemokratiske minnested