Byliv

«Jeg har alltid drømt om å bli filmstjerne»

Fra rennesteinen til stjernene: Nå kommer dokumentaren om livet til Pushwagner.

Popartisten Pushwagner kommer snart til en kino nær deg. August B. Hanssen

  • Siri Færden

– Jeg husker jeg så ham på byen, en tynn og vever mann som danset rundt. Jeg trodde først han var en uteligger, før kompisen min hvisket til meg. «Vet du ikke hvem det er? Det er Pushwagner», sier Even Benestad.

Hariton «Push» Pushwagner (70) – egentlig Terje Brofoss – var en levende legende i Oslos uteliv: En dansende junkie og brennende samfunnskritiker, men også en mann som kjempet for sin anerkjennelse som kunstner.

Nå har Benestad, August B. Hanssen og «Push» selv laget helaftens dokumentar om Pushwagners vandring fra vestkantgutt via uteligger til å bli en av Norges mest markante samtidskunstnere.

– Jeg setter pris på at de vil lage en film om meg, sier han selv.

Oslos tiggerprins

I 1968 møtte kunststudenten Pushwagner forfatteren Axel Jensen på pissoaret på Kunstnernes hus. Beundringen var gjensidig, og sammen skapte de romantegneserien Soft City. Da verket var ferdig åtte år senere, var Pushwagner preget av rusmisbruk, og originaltegningene til Soft City kom på avveie.

I 1998 var Push bare en rotløs uteligger, uten penger til mat eller amfetaminen han var blitt avhengig av. Han svinset rundt på utesteder. Han sov i sofaer eller på gaten. Pushwagner ga sin agent Morten Dreyer kontrollen over bildene sine – i bytte skulle han få en andel av fortjenesten og gratis mat på Dreyers utested på Aker brygge.

–  Jeg var i en situasjon hvor jeg ikke greie å formidle hvor desperat jeg var, sier Pushwagner.

Pushwagner selv var litt i New York, litt i London, litt i Oslo – men alltid høy på dop. I et kvart århundre lå apokalypsen i Soft City og støvet ned på et loft.

Kampen for livsverket

Først i 2002 dukket originalene til Soft City plutselig dukket igjen. Tegneserien ble umiddelbart utropt til et av Pushwagners hovedverk, og utgitt som roman i 2008. Bildene ble feiret på biennalene i Berlin og Sydney, og Pushwagner bestemte seg: Det var tid for et oppgjør med Dreyer.

Rettsaken

Det var omtrent da Pushwagner gikk til søksmål mot sin gamle agent at Benestad og Hanssen startet filmopptakene.

– Vi hadde fulgt ham før det begynte, men hadde ikke regnet med rettssaken. Vi prøvde å følge ham så tett vi kunne, forteller Benestad.

Men det var ikke lett å få innpass.

– Først da han hadde forsikret seg om at vi ikke var «forpinte intellektuelle», ble vi tatt inn i varmen, sier Benestad.

De tre utviklet snart et nært forhold til hverandre.

– Jeg husker han ville ha oss med inn under rettssaken, men det lot seg ikke gjøre, forteller Benestad.

Høsten 2009 ble Pushwagner endelig tilkjent retten til sine malerier. Verdien på livsverket ble anslått til rundt 30 millioner.

–  Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i historien. Push representerer drømmen i oss alle. Han er den lille mannen som vant over systemet, sier August B. Hanssen.

Animasjon

Push har selv lagt en hånd på verket, og hans kunst og tegninger blendes inn som animasjon. Dermed blir det først og fremst hans visjon som kunstner og menneske som vil komme frem i filmen.

– Det er ikke sant . . . men det er en god historie, sier Pushwagner.

Les også

  1. Les også

    Apokalypse nå

  2. Les også

    Warhol, Push og høstutstillingen

  3. Les også

    Hello Hariton

  4. Les også

    Et "Push" fra 80-tallet

  5. Les også

    Et "Push" fra 80-tallet

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. BYLIV

    Pushwagner har kontrollen

  2. BYLIV

    Opp fra rennesteinen

  3. KRONIKK

    Kronikk om Pushwagner: Uteliggeren som kom inn i varmen

  4. BYLIV

    Her er høstens norske filmer

  5. KULTUR

    Pushwagner feirer 75 år: Stiller ut 100 verker fra et helt kunstnerliv

  6. KULTUR

    Tre og et halvt år med kontrollfrik Pushwagner