Byliv

Funklende kunst på Edvard Munch videregående skole

Oslos nyeste videregående skole har et fabelaktig kunstverk av Olav Christopher Jenssen, som briljerer i dialog med den gamle Kunst- og Håndverksskolen.

"Slik Livet Er" har et liv både i og utenfor sin tildelte plass på fondveggen i Edvard Munch videregående skoles atrium, skriver Kjetil Røed.
  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

Det funkler på fondveggen i skolegården på Edvard Munch videregående: et flettverk av organiske figurer balanserer mellom konkret og abstrakt.

Jeg står sammen med noen elever foran Slik Livet Er , en 75 kvadratmeter 1:1-representasjon av en Jenssen-tegning i metall på kalket bakgrunn. Figurene minner om mikroorganismenes liv i kroppen og naturen – celler, nervefibre eller algene på havbunnen, sier noen av dem. Eller er det plantenes indre liv vi ser, foreslår en annen.

Mange synsvinkler

Fra én vinkel mørkner bakgrunnen mot skinnende metall så en dybde åpnes i verket – kanskje et skumrende skogholt? Fra en annen vinkel minner det om et foto-negativ som fremkalles når man tar noen skritt til siden: metallet blir dunkelt, mens den kalkede bakgrunnen lysner.

Verket får liv gjennom stedet vi ser det fra, noe som understrekes ved at formene speiles inn i enkelte skolerom når solen skinner på det, som et skyggeteater på veggene. Det er ikke bare verket som myldrer, men hvordan mengden betraktningsmåter og lysforhold mangfoldiggjør det på.

Individ og historie

Bygget skolen befinner seg i, som tidligere huset kunst— og håndverksskolen, har utdannet flerfoldige generasjoner kunstnere, deriblant Edvard Munch.

Den ekspressive streken og mangetydigheten i verket sier at vi ikke kommer noen vei uten lek og innfall, mens metallets soliditet og den monumentale fondveggen – sammen med byggets historie – forteller at våre egne livsprosjekter må betraktes innenfor en større sammenheng. Ved å dyrke frem en egen strek kan den plasseres i det store bildet. Her berøres essensen av læring: det er ved å lokalisere en myndighet i seg selv, en tillit til egen evne til fritt å skape noe, den formidlede kunnskapen virkelig blir en del av deg.

Fraværende dialog

Et så finmasket samspill mellom verk og sted som i Jenssens verk på Edvard Munchs videregående hører til sjeldenhetene. Flere verk utplassert på Oslo-skoler svekkes ved at ikke kommer i kontakt med rommet de befinner seg i. Se på Øystein Åsteins skulptur Gris med unge (1981) på Haugen grendeskole eller Jørleif Uthaugs Hellebard (1983) på Sogn videregående skole, for eksempel. Ingen av disse kommuniserer særlig mye med omgivelsene.

Andre verk inkluderes i stedet ved å være funksjonelle, som Kåre Andersens En sitteplass (1978) på Lutvann skole, hvor verket er formet som et møbel, eller Fritz Røeds Klatremur (1973) på Haukåsen spesialskole, som fungerer som både abstrakt skulptur og lekestativ.

Høydepunkt

Det er fint at man fjerner avstanden til kunsten gjennom praktisk bruk, men det er først når det blir i stand til å aktivere den enkelte med flere nyanser, som Slik Livet Er , det virkelig blir interessant.

Når et kunstverk skal plasseres på en skole er det ikke tilstrekkelig at det er godt i seg selv, dets kvalitet må utvinnes gjennom måtene det iverksetter sine omgivelser på. Slik Livet Er har et liv både i og utenfor sin tildelte plass på fondveggen i skolens atrium. Dialog mellom sted og verk gjør det til et høydepunkt i Jenssens kunstnerskap.

Les også

Elevene flytter inn med kreftforskere på Ullern