Byliv

Sterk og troverdig «Billy Elliot»

«Billy Elliot» handler om en kunstnerisk drift som er sterkere enn all motstanden den møter. Og den handler om et samfunn i oppløsning.

afp000774235-4S04XJ4xwR.jpg www.johnandresen.no

  • Mona Levin

Stor satsing som får et ekstra løft gjennom levende musikk

Politikk og ballett er både bakgrunn og hovedsak når en gruvearbeidersønn følger sin umulige drøm, og derved vinner over fordommer, klasseforskjell og økonomiske utfordringer. Tid og sted er Nord-England i 80-årene, der sønn har etterfulgt far ned i «the pit» gjennom generasjoner. Arbeid i kullgruvene betyr mat på bordet.

Solidariteten mellom arbeiderne var sterk da jernkvinnen Margaret Thatcher ville privatisere gruvene. Under ledelse av den like uforsonlige fagforeningslederen Arthur Scargill, streiket de i et helt år. Hun knekket det engelske fagforeningsveldet, gruvearbeiderne mistet sine arbeidsplasser. Midt i denne knalltøffe kampen, besegles den 11 år gamle Billy Elliots skjebne når han ved et tilfelle detter inn i en ballettklasse i stedet for til boksetimen han tvinges til av faren. For hvordan overleve i et gruvesamfunn uten å kunne slåss?

Troverdig Billy Elliot

Kevin Haugan har den krevende rollen som Billy, og hans medfødte sjarm, kjappe replikk og gode diksjon bærer ham gjennom med stor troverdighet. Denne oppsetningen er den første som ikke er blåkopi av originalen (West End i 2005, basert på filmen fra 2000).

Tomas Adrian Glans’ koreografi er klok i den forstand at Haugan ikke presenteres som noen perfekt danser, men som et barn i begynnelsen av det som skal bli en stor karrière. Glans og Haugan lar oss se en gradvis utvikling, og samtidig hvor hardt og årelangt arbeid som skal til før talent omskapes til kunst. Idol-generasjonen har noe å lære her.

Stort rollegalleri

Nils Ole Oftebro skildrer den først uforstående faren med både raseri og sårhet, sliten i kropp og stemme. Han har en egen varme, selv på det bistreste. Danselæreren (Hilde Lyrån) — kjederøkende, illusjonsløs, rappkjeftet og fallert - ser guttens talent og vil kjempe for hans drøm. Hennes egen er forlengst forbi.

Lyrån har full kontroll på Mrs Wilkinsons harde personlighet, og når hennes beskyttende skjold sprekker og mykner i møtet med Billy, griper det. Scenen der de to leser brevet fra Billys døde mor, er et rørende høydepunkt, og en kontrast til forholdet mellom læreren og hennes egen danserisk ubegavede datter. Tiltrengt komikk sørger Jan Martin Johnsen storartet for som enda en i rekken av fulle ballettrepetitører, og Janny Hoff Brekke som senil mormor.

Blant de mange dyktige barneskuespillerne på premièren utmerket Thomas Kvamme Urnes og Nora Bratfos seg, både i fysisk uttrykk og timing. Ballettbarna er uimotståelig festlige, og et gnistrende dragshownummer avslører hvor grått og sotete gruvesamfunnet er.

Det store ensemblet kommer svært godt fra mange og forskjellige oppgaver, og klinger riktig upolert i gruvesammenheng.

Musikken er flott

Tidligere musikaler i Folketeatret har fått kritikk for bruk av boksemusikk. Her er det endelig satset på levende musikk - all ære til musikere, lyddesigner, og Atle Halstensens arrangementer. Elton Johns musikk er ikke revolusjonerende, men illustrerer tid og sted, situasjoner og stemninger. Arbeidersanger og hymner veksler med jazzrock, showdans, boogie og svanesjø, mens den effektive scenografien skifter kjapt mellom gruvebygninger, kjøkken, boksetime og audition i Royal Ballet.

Linn Olsen regi er også effektiv, men manus kunne godt vært strammet inn og mer fokusert - det er mange omganger og blir langt mot slutten. Selv om det var sånn i London: Når alle har tutu i finalen, tar det noe av brodden i stykket.

For Billy Elliot er det å danse som å fly. Her i en drømmesekvens med røtter i Svanesjøen. Kristoffer Solberg er den voksne Billy, Kevin Haugan svever. www.johnandresen.no

Les mer om

  1. Teater

Relevante artikler

  1. KULTUR

    «Jungelboken»: En for alle, og alle for en

  2. KULTUR

    Vår anmelder elsker «Flashdance»: Oioi, for en rå, sexy og rørende 80-tallsfest!

  3. OSLOBY

    Vil danke ut «Reisen til Julestjernen» og «Putti Plutti Pott» med ny Askepott-musikal

  4. KULTUR

    Jahn Teigen-musikalen: «Når alt skal med, blir det gjerne for mye»

  5. BYLIV

    Vinfestival, arkitekturfilm og rumifestival er tre av helgens 10 tips

  6. KULTUR

    «Nyoppsetningen av Grease er like rebelsk som et all-inclusive cruiseskipsshow»