Byliv

Captain Walker er kommet hjem

På sin vellydende debut mikser det halvunge, norske bandet Captain Walker sjangertrekk fra country og jazz inn i et melankolsk poplandskap.

  • Eivind August Westad Stuen

Vår vurdering:

5 av 6

Kompisgjeng som helst bare vil øve – og gi ut plate: Fredrik Eilertsen (gitar) (foran), Halvor Haugen (tangenter), Knut-Erik Giske (bass) og Einar Tørnquist (trommer). Foto: Jan T. Espedal

Pene harmonier, avmålt gitarklimpring, og en stødig rytmeseksjon er noen av hovedingrediensene i bandets sound. Rytmisk, med klare piano— og gitarakkorder i et sløyt tempo.

Les også

Komi-Tørnquist platedebuterer

Midtempo powerpop er kanskje ikke den mest attraktive sjangerbetegnelsen der ute, men bandet mestrer uttrykket. Kvartetten holder seg for det meste i det rolige, akustisk drevne hjørnet, men lar musikken fylles av detaljer med mer bitt.Produksjonsmessig lukter det sent syttitall og tidlig åttitall, sammenlignbart med artister som Supertramp og Steely Dan.

Låter som «Too close» og singelen «The wrong wa lyder polert og fengende, mens balladene, som det avsluttende tittelkuttet, oppretter en passende nærhet til lytteren.

Les også

«Pen musikk for vinterdvalen»

Jordnær og lite prangende musikk. Captain Walker unngår å lyde for glatt, og holder på interessen med pene komposisjoner og gode tekniske ferdigheter.Vokalharmoniene fungerer godt — vakre og naturlige. Lydbildet er i det hele tatt særdeles velskrudd, og gir god plass til enkeltinstrumentene. Pen musikk for vinterdvalen.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Øya-aktuelle The Cure: Legender i godform

  2. KULTUR

    Hegge: Liker du James Brown, er dette jazzen for deg

  3. KULTUR

    Harald Are Lund er død

  4. BYLIV

    Sjekk våre 10 tips for helgen

  5. KULTUR

    Album fra Alan Walker: Fint, men i overkant «safe»

  6. BYLIV

    Hvem av disse vil du høre i Oslo i februar?