Byliv

Et greit punktum for «Snabba cash»

Vår vurdering:

3 av 6

Den tredje filmen i Snabba Cash-trilogien er den svakeste, og blir derfor ikke mer enn en akseptabel avslutning på en ellers solid filmserie.

  • Kjetil Lismoen

Den første Snabba Cash -filmen var et forfriskende tilskudd til den nordiske krim-thrilleren. Portrettene av de kriminelle var overbevisende, vi kom tett på hovedpersonens sanseverden og filmen var dessuten en skildring av en type klassereise vi ikke har sett i nordisk film før. Når den tredje filmen nå setter punktum for det som er blitt en svært populær trilogi, har vi beveget oss et stykke fra den første filmens kvaliteter.

Hovedpersonen JW er ikke lenger hovedperson, han dukker bare opp i noen får scener, mens det er smågangsteren Jorge og til alt overmål, en politispaner, som på hver sin måte setter alt på spill denne gangen.

En grei avsutning på serien.

Denne interaksjonen mellom ”mestertyven” og politimannen, der de anerkjenner hverandres dilemmaer, minner mye om dramaet i krimthrillere som Heat . Mens Jorge planlegger sitt siste kupp, som skal sikre fremtiden, infiltrerer spaneren den serbiske mafiaen og innleder et forhold til mafialederens datter.

Matias Varela og Martin Walström skaper mer intensitet med sitt spill enn det litt skjematiske krimplotet, og regissør Jens Jönsson, godt hjulpet av den norske filmfotografen Askil Edvardsen, speiler handlingen med formsikre, film noirske virkemidler. Men etter hvert blir den omfattende destruksjonen for repeterende, det blir for mange som drepes.

Et smart sjakktrekk ved trilogien er at produsenten har gitt regissører fra arthouse-tradisjonen mulighet til å bryne seg på krimthrilleren. Det har revitalisert en slitt sjanger i nordisk film, og burde være et eksempel til etterfølgelse for norske produsenter av krim.

Les også

  1. «The Butler» er en annerledes politisk historie

  2. Fine damer i kunstig prosjekt

  3. Godt spill i goldt USA