Byliv

Veggkunst i verdensklasse

Får Viktor Gjengaar det som han vil, ser snart flere av Oslos bygårder ut som denne på Grünerløkka.

Italienske «Zed1» malte denne veggen i en bakgård i Valdresgata på Grünerløkka tidligere i høst.
  • Øystein Aldridge
    Øystein Aldridge

— Fargene er valgt fordi det har vært brann i søppelrommet foran veggen to ganger. Flammene sto hele veien opp til taket her, forklarer Viktor Gjengaar, som er leder i nystiftede Foreningen for Urban Samtidskunst.

- Jeg har vært rundt i Europa og sett hvordan det kan gjøres. Vi vil legge til rette for at noe av det samme blir mulig i Oslo, sier Viktor Gjengaar.

Vi møter ham ved en svært iøynefallende bygård i Jens Bjelkes gate. Den flammende veggen matcher for øyeblikket høstens omgivelser perfekt. Om noen måneder står den antagelig i sterk kontrast til et snødekt Tøyen.— Min tolkning er at maleriet forestiller en latinamerikansk jordarbeider. Maiskolben han holder hardt rundt, symboliserer at maten er viktigere enn gullet og diamantene han bærer, forklarer Gjengaar.

Ble enig med gårdeier

Det er den chilenske kunstneren Inti Castro som har vært på visitt på Tøyen. Han besøkte Oslo i slutten av august. Initiativet og regningen er det blant annet Foreningen for Urban Samtidskunst som har tatt.

«Zed1» har malt denne veggen i Bentsegata på Sagene.

— Vi tok kontakt med gårdeier, som satte ned en kunstgruppe i borettslaget. Deretter møttes vi og ble enige om hvordan vi kunne gjøre det. Beboerne likte de gule og oransje signaturfargene til Inti, sier Gjengaar. - Folk er engasjert, og protestene har vært få. Hver gang noen blir enige om at en vegg skal være noe annet enn blank, ser jeg på det som en seier, sier Gjengaar.

Ville male Munch

I Sørligata har «Zed1» fra Italia malt et esel som forsøker å se ut som idealet, en enhjørning.

I høst er det blitt flere seire. I en liten park noen kvartaler nedenfor Jens Bjelkes gate malte brasilianske Claudio Ethos for noen uker siden et verk i svart/hvitt. Grünerløkka og Sagene har tilsammen fått fire veggmalerier i løpet av høsten.Ethos’ maleri er laget med velsignelse fra bydelsutvalget i Gamle Oslo, etter at Gjengaar stilte opp på møtet deres med en konkret beskjed: «Dere har en neglisjert vegg. Jeg har en Ethos fra Sao Paolo på besøk».

— Han skulle egentlig lage et stort Munch-inspirert maleri i Fossveien, der Munch selv bodde i en periode, men vi rakk dessverre ikke å få søknaden behandlet i tide, sier Gjengaar.

Søker vegger

I Sørligata har italienske «Zed1» malt et grønt esel som forsøker å transformere seg til en vakker enhjørning. Veggen er av byantikvaren ansett som et verneverdig kulturminne, så Gjengaar måtte spørre pent om tillatelse til å la «Zed1» dekorere den.

Christian Guémy, kjent som kunstneren «C215», har malt denne veggen i Markveien på Grünerløkka.

— Alt byantikvaren var opptatt av, var at vi brukte korrekt maling, sier Gjengaar.Nå jobber han videre med å kartlegge Oslos bygårder, kontakte gårdeiere og finne passende kunstnere. Til våren skal Gjengaar tilrettelegge for at både internasjonale og lokale kunstnere skal få utfolde seg. Hvis det finnes vegger til dem, riktignok.

— Det viktigste nå i starten er å få vist hva som faktisk er mulig å få til. For å skape mangfold i uttrykkene holder vi kontakt med graffitifolk, gatekunstnere, motefolk og grafiske designere. Har noen en vegg, finner vi en passende kunstner, sier han.

- Større anerkjennelse utenfor Oslo

Kommunen har lenge vært klar på at den ikke ønsker hovedstadens vegger malt, men i Stavanger og Bergen er situasjonen en annen.

Førstnevnte by er hjemsted for gatekunstfestivalen Nuart, og er derfor blitt nevnt av den egelske avisen The Guardian som en av fem veldig gode byer for gatekust.

Bergens borgerlige byråd skriver i en handlingsplan at «Bergen skal være et toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og nordisk sammenheng».

Martin Berdahl er redaktør av bøkene Street art Norway . Han mener gatekunsten har fått større anerkjennelse og gjennomslagskraft i Stavanger og Bergen fordi disse byene aldri har hatt de samme problemene med graffiti som Oslo har opplevd.

— Der Oslo er blitt presentert for gatekunst gjennom graffiti, hoppet Bergen mer eller mindre over denne delen av kulturen. Kunstnerne i Bergen irriterte aldri på seg byrådene, men startet selv med å søke seg til lovlige steder. Da det først dukket opp street art, ble den raskt omfavnet av befolkningen, sier Berdahl.

Oslo er storebror

Han bruker familiemetaforer for å forklare hva som har skjedd.

— Bergen er lillebror som er blitt behandlet lettere fordi storebror (Oslo) har banet vei. Det er det samme med forskjellen på graffiti og annen gatekunst: Graffiti er mye vanskeligere å forstå. Når det etter 10-15 års kamp mot graffiti plutselig dukker opp grafisk korrekte kunstverk i byen, får det raskt anerkjennelse.

Berdahl mener videre at det Stavanger har fått til, med den etterhvert internasjonalt anerkjente gatekunstfestivalen Nuart, er helt fantastisk.

— Det er minimalt med gatekunstnere i Stavanger. Det er nesten bare «Pøbel», faktisk. Kanskje er det derfor de fikk lov å etablere festivalen. Stavanger hadde jo så å si ikke noe gatekunst fra før av, sier Berdahl.

Byråden: - Et fott uttrykk

Kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) er positiv til flere veggmalerier i byen, gitt at de lages med tillatelse.

- De skaper variasjon i kulturuttrykkene og er med på å bygge opp byen som mangfoldig, sier han.

På spørsmål om det er aktuelt å tilrettelegge for flere tilsvarende veggmalerier i Oslo, svarer Bjercke at han i utgangspunktet ikke er imot.

- Det må avklares med grunneiere og med Plan- og bygningsetaten, men fra et kulturpolitisk ståsted er jeg positiv. Så lenge det er enighet om at man ønsker dette, er det et flott uttrykk.

- Må passe omgivelsene

Når det kommer til å la kunstnere dekorere kommunale vegger, sier Bjercke følgende:

- Vi har ingen generell policy her, men er konseptet og ideen god, er vi ikke avvisende. Det er i så fall viktig at maleriene passer fint til bygget og omgivelsene.

Bjercke ønsker ikke å gi noen forhåndstillatelser her og nå. Det er byråd for byutvikling og Plan- og bygningsetaten som til slutt avgjør hvor det kan settes opp malerier.

Det var Foreningen for Urban Samtidskunst som tidligere i høst gjorde det mulig for kunstneren Inti Castro fra Chile å male enden av denne bygården i Jens Bjelkes gate på Tøyen. Både Oslo Liftutleie og malingsleverandøren Flügger Farve har bidratt på hver sin måte.
Nordmørgata på Grünerløkka er det italienske «Zed1» som har dekorert.