Byliv

Kaffeprat med David Coucheron: To Stradivariusfioliner møtes på festival i Oslo i august

– Det blir rått parti, forteller solofiolinist og festivalarrangør David Coucheron

David Coucheron arrangerer Kon Tiki-kammermusikkfestival på Bygdøy i august. May Synnøve Rogne

  • May Synnøve Rogne
    Film- og TV-anmelder

– Stradivariusen til Karen Gomyo er fra 1703, og min er fra 1725. Det blir rått parti. Det er bare 600 av dem i verden, og nå skal to møtes på Kon Tiki-kammerfestival på Bygdøy. Jeg gleder meg veldig.

– Hvordan fikk du din?

– Fra Anders Sveaas Almennyttige Fond. De har kjøpt inn mange fine instrumenter, og jeg fikk et av dem. Det er jeg utrolig takknemlig for.

– Hvordan er det å spille på noe så unikt?

– Jeg tenker at jeg bare er en liten del av Stradivariusen. Det er jeg som er med på dens reise, ikke den som er med på min. Jeg prøver bare å gjøre meg fortjent til å spille på dette klenodiet. Det er en ære.

– Da du ble ansatt som konsertmester i Atlanta Symphony Orchestra var du den yngste noensinne.

– Ja, hele prosessen tok fire år. En konsertmester er den viktigste jobben i et orkester etter hoveddirigenten. De må være sikker på at de ansetter riktig fyr.

- God fiskesuppe er det ikke så lett å få i Atlanta, humrer David Coucheron da vi traff ham på Aker brygge. May Synnøve Rogne

– Hadde du en normal barndom?

– Jeg begynte å spille fiolin da jeg var 3,5 år. Det husker jeg ikke noe av, men jeg har sett videobevis. Jeg gjorde alle de andre tingene som barn gjør. Jeg spilte fotball på sletta og gikk på ski om vinteren. Det var veldig viktig for foreldrene mine at jeg ikke ble en stueplante som ble hermetisk lukket inne et sted for å øve 10 timer om dagen. Det har jeg aldri vært.

– Når bestemte du deg for å satse?

– Jeg har alltid vært fri til å gjøre andre ting, men da jeg kom i tenårene tenkte jeg at hvorfor det? Dette er jo så morsomt. Jeg har jobbet så hardt lenge og jeg har et unikt talent.

– Ble ditt naturtalent ivaretatt i Norge?

– Da jeg var 15 år, kom jeg inn på Curtis Institute of Music i USA og møtte elever i samme situasjon som meg. Da følte jeg for første gang at jeg hørte til et sted. Det gjorde jeg aldri i Norge, i alle fall ikke på den tiden da jeg vokste opp, men her er det endringer på gang. Før var det slik at ville man ha undervisning på høyeste nivå, måtte man dra til utlandet.

Her spiller David Coucheron på en stradivarius.

– Du driver også din egen festival. Det blir ikke litt mye?

– Jo, det har vært mye mer jobb enn jeg trodde! Jeg har et godt kontaktnett av toppartister i USA, og mange av dem har lyst å spille i Norge. De kommer hit for en slikk og ingenting.

– Og økonomisk?

– Det er en lidelse! Det har vært vanskelig å få offentlig støtte. Jeg tror ikke de som vurderer søknadene har nok kunnskap til å forstå hvor stort det er at klassiske toppmusikere besøker Norge. Økonomisk går jeg i minus. Likevel, jeg liker den norske tanken om at kunst og kultur er en rett, ikke en luksus. Dette er en enorm forskjell fra kulturen i USA. Musikk er noe vi må ha, det er ikke noe vi kun kan ha dersom noen betaler for det.

– Hva er musikk for deg?

– Det er kommunikasjon over landegrensene. Jeg kan spille en konsert i Kina, hvor jeg ikke snakker språket, likevel kommunisere jeg på en måte språk ikke makter. I en verden preget av krig og urolighet er musikk viktigere enn noensinne. Musikk får folk til å føle. Det er det musikk er – følelser.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Klassiskfestivalen som lar publikum gjøre det utenkelige

  2. OSLOBY

    Oslo Kammermusikk Festivals «far» Arve Tellefsen konstaterer at festivalene «klumper» seg sammen i Oslo denne helgen og vil ta initiativ til samarbeid mellom festivalene av hensyn til publikum.

  3. KULTUR

    Norsk solist med verdens beste ungdomsmusikere

  4. KOMMENTAR

    Maren Ørstavik: «Kjære musiker, jeg skal aldri ta deg for gitt igjen»

  5. KULTUR

    Anmeldelse: Storbandet «Fire! Orchestra» forener soul og støy

  6. OSLOBY

    «Hele verden» etterspør den norske soprankometen