Byliv

«Doktor Proktors tidsbadekar»: Heseblesende tidsreise

Kjærlighet kan nok endre historien, mens historien får både masete og morsomme sidespor.

  • Mona Levin
    Mona Levin
    Journalist

Vår vurdering:

4 av 6

Birgitte Victoria Svendsen og Johannes Joner som Juliette Margarin og Doktor Proktor. Foto: L-P LORENTZ

Doktor Proktors tidsbadekar begynner der Doktor Proktors prompepulver slutter: Med en kjempesalutt farer doktoren til Paris i håp om gjenforening med sin ungdoms kjærlighet, Juliette Margarin. Hennes grumme far, baronen, giftet henne bort til den mafiose Claude Cliché for 30 år siden. Ved hjelp av sitt tidsbadekar kan Proktor forflytte seg i tid og rom, men slipper opp for tidssåpe og blir sittende fast i tiden. De modige barna Bulle og Lise må tre støttende til.

Bulle (Gunnar Eiriksson) snakker alltid før han tenker, men er stunt-oppfinnsom når det gjelder, og Lise (Ida Cecilie Klem) er både klok og kjapp. De ordner opp med heksa Raspa (en festlig slem og kjærlighetssyk Helle Haugen) og diverse andre slemminger, som en trøndersk bøddel, Napoleon med sin hær, Claude Cliché, baronen med flere – alle differensiert utformet av Ivar Nergaard. Som Juliette får Birgitte V. Svendsen i alpelue anledning til å si «I zay this ønly vønz» til de voksnes fryd, og doktoren selv er passelig distré i Johannes Joners skikkelse. Han er også en morsom kommandersersjant som gir ubegripelige ordre.

Forvirrende

Underveis i det labyrintiske handlingsforløpet er vi innom middelalderen og Jeanne d’Arc, arkitekten Gustave Eiffels problemer med et tårn, Moulin Rouge – der det danses adskillig mer cancan enn i hovedscenens Glade enke – slaget ved Waterloo blir forsøksvis avlyst, Juliette og Clichés bryllup også, og mye annet som er ganske forvirrende. Det er ikke lett å henge med her, i all løpingen og klatringen og snikingen og luringen gjennom tidssonene. Midt i bildet sitter det ubesværede enmannsorkesteret Anders Brunvær Hauge, som skaper av musikalsk spøk og spenning, og kontentum også.

Variert scenografi

Scenografien er multifunksjonell; ved hjelp av dreiescene er den fangehull og nattklubb, bolig og badekar, rettersted og arena for heksebrenning, klasserom og butikk. Animasjoner er et vellykket grep: Handlingen forlenges inn i scenebildet med enkle og humoristiske tegninger.

  • Også Doktor Proktors prompepulver har gått på teater: Promp og prakt
  • Liker du teatret, men foretrekker voksenforestillinger? Slik blir teatervåren på Oslo Nye