«Kaptein Sabeltann:» Strålende eventyr

Super underholdning for hele familien.

Vår vurdering:

Selv skeptikerne kan glede seg til et storslått eventyr med Kaptein Sabeltann på de syv hav.

Les også:

Den foreldreløse Pinky (Vinjar Pettersen) vil bli den nye dekksgutten på den fryktinngytende Sabeltanns (Kyrre Haugen Sydness) sjørøverskip, Den sorte dame. Han sniker seg om bord i skuta, som er på vei til det legendariske Lama Rama for å stjele gull og edelstener. I Lama Rama råder kong Rufus (Anders Baasmo Christiansen), som ikke setter pris på alle skattene sine, men som heller vil le og danse dagen lang. I kulissene lurer hans sinte bror prins Badal (Jon Øigarden), som mer enn gjerne vil slå kloen i skatten. Sabeltann og gjengen er ikke de eneste som er på skattejakt, og slik blir det både intriger og action av.

Actionfylt

Fenomenet Kaptein Sabeltann ble skapt av Terje Formoe i 1989 til en forestilling i Kristiansand Dyrepark. Siden den gang er det blitt både plater, bøker og filmer. Karakteren er både skummel og kul og levendegjør barns store piratdrøm. Formoe har forlengst overlatt roret til andre, og Haugen Sydness har gestaltet Sabeltann siden 2011. Han er en solid og god erstatter.

Regissørene John Andreas Andersen og Lisa Marie Gamlem vet at stoffet er kjent for de fleste, og hopper i det uten noe særlig introduksjon. Det fungerer helt utmerket, selv for en som langt ifra er en Sabeltann-ekspert. Filmen har få dødpunkter, og historien flyter fint fra det ene actionfylte segmentet til det andre. Her er det sverdkamper, slåssing, kanoner og skumle fangehull. Det er ekte, levende og underholdende eventyr.

Klar tale

Et stadig tilbakevendende problem i norske filmer er grøtete dialog og dårlig lyd. Det problemet sliter ikke denne produksjonen med. Filmen har tatt i bruk lydsystemet Dolby Atmos, som betyr at en kinosal kan ha opptil 64 høyttalere. Det skal visstnok føre til et mer komplekst lydbilde.

Jeg er ingen lydekspert, men dialogen er i alle fall klar. Talen drukner ikke i lydeffekter og musikk, den er tydelig og lett å få med seg uten at lyden er skudd unødvendig høyt opp. Filmen er også en oppvisning i digitale spesialeffekter. Jeg hadde ingen problemer med å tro at Lama Rama er det reneste Eldorado skapt i edelt gull!

Fin blanding av humor

Manus er skrevet av den erfarne Lars Gudmestad, som sto bak Hodejegerne og Fatso . Dialogen i Sabeltann flyter jevnt, ispedd litt humor for oss voksne og mye morsom slapstickkomikk for de yngre. Det er en vanskelig balansegang, men humoren tipper aldri over i det banale eller platte. Selvsagt er det litt prompehumor, men ikke slik at det blir plagsomt. Karakterene er også morsomme. Her må jeg trekke frem Jon Øigardens Badal, som er en studie i sleskhet. Aldeles strålende og veldig underholdende.

Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama er anbefalt som høstens norske familiefilm. Underholdende, morsom, spennende og ikke minst helt spiselig også for voksne.