Byliv

The Affair begynte som et friskt pust, men nærmer seg en såpeopera

Vår vurdering:

4 av 6
Første sesong av The Affair viste en ny måte å lage kjærlighetsdramaer på. Men i andre sesong begynner grepene å bli litt for velbrukte og forutsigbare, mener vår anmelder.

Fra dyptpløyende drama og smart krim til såpeopera. The Affair er i ferd med å miste rytmen.

  • Asbjørn Slettemark
    Asbjørn Slettemark
    Serieanmelder og journalist

Første sesong av The Affair handlet om akkurat det tittelen lovet: en affære mellom to gifte mennesker. Forfatteren Noah ferierte med familien i Hampton-småbyen Montauk, hvor han innledet et hemmelig, hemningsløst forhold til den gifte lokale servitøren Alison. The Affairs beskrev på nærgående vis den saftige skandalen det ble da by og land gikk hand i hand.

Liker du norsk hiphop? Da vil du kanskje like den nye plata til Karpe Diem:

Les også

Karpe Diem utfordrer suksessoppskriften

Fant ikke opp dramakruttet på nytt

Å skildre utroskap er ikke akkurat å finne opp TV-apparatet på nytt, men The Affair traff tidsånden. Serien blandet på solid vis upålitelige fortellerstemmer à la Gone Girl med Rashomon -inspirert struktur (mer om det senere), krimplottet med Alisons drepte svoger ga historien solide støttehjul på ferden, og Dominic West og Ruth Wilson lyste i de nyforelskede, destruktive hovedrollene.

Der Gone Girl bød på hakkendes galskap fra en villedende forteller, var The Affair en subtil, spennende skildring av hvordan to mennesker kan erindre samme hendelse. Sesong 2? Mer av det samme, bare litt mer rotete gjennomført.

Norsk pop utfordres av en ny trendsetter:

Les også

Hanne Kolstø definerer med denne plata dette tiårets pop

Forskjellige klær og forskjellige stoler

Vi følger to tidslinjer: den ene følger tiden rett etter Noah og Alison flyttet fra ektefellene, den andre beveger seg i tiden etter Noah ble arrestert for drapet på Alisons eks-svoger. Historiene fortelles som i første sesong av forskjellige hovedpersoner, og Rashomon -effekten – oppkalt etter den japanske filmen som fortelles fra fire karakterers ståsted – brukes hele tiden til å utvide og tøye i historien.

  • Aftenposten inviterer til helaften med noen av skandinavias mest profilerte skuespillere.
    I et meglingsmøte mellom Noah og kona har de ikke bare på seg forskjellige klær i hver sine versjoner, de sitter også forskjellig plassert rundt bordet, for å understreke hvordan de ser på maktforholdet seg mellom. Alt for å fortelle hvor subjektivt en skilsmisse oppfattes.

Nico & Vinz er tilbake, men ikke med en ny "Am I wrong":

Les også

Den nye EP-en til Nico & Vinz er skuffende

Ensomhet som er rå og vond

Det er veldig effektiv historiefortelling, men utover i sesongen blir man vant til grepet, og blir oftere sittende og gjette på hvordan de andre oppfatter situasjonen enn å la seg oppsluke av dramaet som foregår mellom disse voksne menneskene. For på sitt beste er The Affair ganske uovertruffen i å beskrive voksensmerte. Ikke siden den litt oversette Olive Kitteridge har ensomhet blitt portrettert så rått og vondt som Alison-karakteren i The Affair , godt hjulpet av Noahs frekke blanding av rå tiltrekningskraft og komplett drittsekkmodus.

Flere ferske TV-anmeldelser finner du her:

Les også

Blod, innvoller og væskende sår kan være overraskende bra underholdning

Unødvendig såpeoperapreg

De to kjærestene er forskjellige i alder, bakgrunn og personlighet, men likevel forstår man hvorfor de graviterer mot hverandre. Når The Affair likevel ikke helt når opp med sin andre sesong (denne anmeldelsen er basert på fem episoder), er det fordi serien litt ofte synker til lett banal dramatikk. Hver gang man føler man har litt kontroll, slenger manusforfatterne en tvungen dramatisk hendelse på bordet, og gir The Affair et litt unødvendig såpeoperapreg. Ta for eksempel scenen da Noahs tenåringsdatter kommer buldrende inn i hytta de bor i, middagsscenene hos forlagsredaktøren Yvonne, sekvensen med den kåte rikmannskona som kaster seg over Alisons eksmann Cole?

Her er ukas kuleste låter:

Les også

Her er låtene alle snakker om akkurat nå

Følelser dynket i bensin

Alle følelser blir dynket i bensin og tent på for å få maksimalt emosjonelt flammehav. Disse karakterene er så sirlig meislet ut fra første sesong at de ikke trenger karikerte hendelser for fremdrift. Når vi først snakker om fremdrift, har The Affair også mistet rytmen i krimtakten. Det virker som drapssaken slenges inn på slutten av episodene, etter manussjefene har gått hjem og ivrige lærlinger får boltre seg de siste minuttene. At ikke Richard Schiff som den høyt gasjerte drittsekkadvokaten Jon Gottlief får mer skjermplass er en gåte, og hver episode gjør at man hungrer etter mer av hans usympatiske åsyn. Det gjør i det minste at man ikke kan unngå å se neste episode.

Se Aftenposten Kultur baksnakke kulturlivet i nytt program:

Trenger du TV-tips? Her er ti serier du bør få med deg i høst:

Les også

  1. Fargo sesong 2: Kaldt og fengende

  2. Elon Musk sikter mot stjernene

  3. Fire TV-serier å se frem til i sommer

Les mer om

  1. TV-anmeldelse
  2. HBO Nordic
  3. Drama