Byliv

Mildere, funky mørkemann

Usedvanlig fengende skrekkferd fra Nine Inch Nails.

  • Harald Fossberg
    Harald Fossberg
    Kulturjournalist og tegneserieanmelder

Vår vurdering:

5 av 6

Trent Reznor Foto: Ennio Leanza

Covret av Johnny Cash, rost av Bowie, Timbaland og progrock-guru Steven Wilson (Porcupine Tree) – Trent Reznor har mange venner og fans .

Tidligere utgivelser har vært preget av nattsvarte stemninger, sleng-deg-veggen-synther, motorsaggitarer og angstvokal, men her er Reznor blitt litt rundere i kantene, uten at han mister intensiteten.

Den nesten hviskende vokalen kan først virke avslepen, men biter likevel. Det er som om han har snudd The Downward spiral oppover og skuer mot stjernene istedenfor avgrunnen.

Minimalistiske synther klikker, knitrer, blipper, blopper, bobler og pulserer med klaskende rytmer i bakgrunnen, splintres av malstrømspartier der gitar og synth smelter sammen i svimlende kaskader.

«Everything» stikker seg ut med New Order-bass og et poppede uttrykk, ellers er dette en oppvisning av less is more .

Gode hjelpere som Adrian Belew, Lindsay Buckingham (Fleetwood Mac) og bassisten til D’Angelo er blant gjestene, særlig sistnevnte forklarer de funky kantene, selv om låtene fortsatt har en dirrende, urovekkende undertone.

Les også

  1. Babyshambles er tilbake

  2. Veldig enkelt, veldig bra

  3. Nakent og svevende

  4. Silkemyk skuffelse fra John Legend