Byliv

Årets beste norske film

Erik Poppe lager ikke film uten å ha et viktig anliggende. «Tusen ganger god natt» er intet unntak.

  • Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Vår vurdering:

5 av 6

Image for xstream video 16191

Det åpner dramatisk. Krigsfotografen Rebecca er i Afghanistan og dokumenterer "klargjøringen" av en ung, kvinnelig selvmordsbomber – et slags renselsesritual som slutter med at hun får sprengladningen knyttet til kroppen. Grunnet en liten feilvurdering blir Rebecca selv rammet av aksjonen. Poetiske drømmebilder i sakte film antyder at hun svever mellom liv og død.

Åpningen etablerer Juliette Binoche som det absolutte brennpunktet for Erik Poppes nye film. Har man først fått fatt i den franske stjerneskuespilleren, så må hun brukes for alt hun er verd. Tusen ganger god natt fremstår i det hele tatt som en internasjonal film, med engelsk tale og hele handlingen lagt til utlandet.

Risikerer livet

Hovedkarakteren har et myteomspunnet yrke, men primært er dette et familiedrama: Rebeccas ektemann (spilt av danske Nikolaj Coster-Waldau) og døtre føler seg sviktet av en kvinne og mor som gang på gang risikerer livet for å ta sterke bilder.

Nok en gang er det et moralsk dilemma Erik Poppe reiser. I hans forrige film, DeUsynlige , springer moralkonflikten ut av en kriminell handling. I Tusen ganger god natt er den mer allmenn: Rebecca legemliggjør en ganske vanlig følelse av at tampen brenner utenfor hjemmet.

Etisk fordring

Slik sett kunne denne karakteren ha et hvilket som helst krevende yrke, men at hun er fotograf passer perfekt for Poppes ambisjoner om å skape et særegent estetisk uttrykk.

Juliette Binoche i rollen som krigsfotograf er det absolutte brennpunktet i <i>Tusen ganger god natt</i>. FRA FILMEN

På fascinerende vis integreres hennes arbeid – selve fotografiene – i filmen. Det skaper både estetisk variasjon og en etisk fordring: Plutselig blir det kinopublikumet som opplever ubehaget ved torturerte kropper og nedslaktede flyktninger – vi får den reaksjonen som Rebecca oppgir å ville fremprovosere.

Forbløffende

Også filmens fotograf, John Christian Rosenlund, dyrker kontrasten mellom ladede konfliktsoner og en blek hverdagsrealisme på hjemmebane. I en forbløffende scene fra en flyktningeleir kan Rebecca springe rett imot en flyktende masse med en gruppe revolvermenn i hælene. Det er Binoche på hennes mest intense.

I familien spiller hun taus og mistilpass, ja, det er uvant å se Binoche så tam. Samspillet med Coster-Waldau er kantete og distansert, eller rettere sagt: De to lykkes i å fremstille et kantete og dårlig forhold.

Det er eldstedatteren (nydelig spilt av Lauryn Canny) snarere enn ekteparet som blir den emosjonelle motoren i familiescenene. «Andre barn trenger henne mer enn meg,» sier hun i et nakent og sårt skoleforedrag om morens fotografier. I denne nøkkelscenen er Rebecca på symbolsk vis plassert bak alle de andre foreldrene, nærmest i døren, som om hun er på vei ut. Vanligvis er det fedre som står plassert slik på film, og det gir Tusen ganger god natt en fin vri at det her er kvinnen som lever ut et brennende yrkesengasjement på bekostning av familien.

Tvetydig effekt

Den tydelige kontrasten mellom ute og hjemme er imidlertid ingen utelukkende heldig effekt for filmen. Jeg savner sting og glød i samlivsdramaet og ønsker flere scener med krigsfotografen.

Det Poppe vinner, er at filmens moralske dilemma smitter over på tilskueren og åpner for en dypere innsikt i hva som driver en figur som Rebecca. Hun fremstilles vel å merke ikke som en ren idealist. Nei, manusforfatter Harald Rosenløw Eeg tegner henne med elementer av raseri, egoisme og rastløshet. Ganske diskret spiller han på mytene om at krigsfotografer kan utvikle et ruslignende forhold til konfliktsoner. Filmen dirrer når den "tørrlagte" Rebecca sprekker.

Tusen ganger god natt er ikke et like tydelig blinkskudd som Poppes beste film, Hawaii, Oslo. Men i et tamt norsk filmår utmerker den seg som et estetisk ærgjerrig moraldrama med flere uforglemmelige scener.

  1. Les også

    En underfundig pornokomedie

  2. Les også

    En flyfilm som aldri tar av

  3. Les også

    «Et livsdrama av de sjeldne»

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Mads Ousdal

Relevante artikler

  1. VERDEN

    «Tusen ganger god natt» til topps

  2. KULTUR

    Trampeklapp i Montreal for Erik Poppes storfilm

  3. BYLIV

    Juliette Binoche til Oslo

  4. BYLIV

    «Sils Maria:» Binoche og Stewart i praktslag

  5. KULTUR

    Filmkritikerprisen til «Tusen ganger god natt»

  6. KULTUR

    Juliette Binoche: – Nettet åpner for en type identitetslek som kan bli ekstrem