Byliv

Skeptisk til verdensmusikk? Her er vår guide

Oslo World Music Festival arrangeres for 23. gang. Men hva er egentlig verdensmusikk?

Oslo World Music Festival serverer hele verden på et fat Foto: Oslo World

  • May Synnøve Rogne
    May Synnøve Rogne
    Film- og TV-anmelder

– Dessverre tror jeg mange henger seg opp i verdensmusikk-begrepet fra 80-tallet. At det er en slags kolonialistisk måte å definere musikk på, sier festivalsjef Alexandra Archetti Stølen, som har vært sjef for festivalen i 11 år.

– Hva mener du?

– På den tiden hadde man behov for å lage en markedstag for å selge musikk de ikke viste hvordan de skulle definere, for å si det enkelt. Det er viktig å understreke at verdensmusikk ikke er en sjanger. Det er en sekkebetegnelse som inneholder alle sjangre. For oss er verdensmusikk enkelt og greit musikk fra hele verden, fortsetter hun.

Oslo World Music Festival ble startet av Rikskonsertene i 1994 under navnet Verden i Norden. Det har gått 23 år, det er blitt mange konserter, et navneskifte, men festivalsjefen mener fortsatt de har et viktig oppdrag.

– Det er jo helt naturlig at den universelle populærmusikken er populær og at alle vet hvem Beyoncé er. Her ligger også grunnen til at festivalen vår fortsatt er relevant og viktig. Vi har et ansvar for å få frem bredden, å samle artister fra hele verden i Oslo, og vise at indiepop fra Libanon er like kult som indiepop fra Newcastle.

Språk ingen hindring

Festivalsjef Alexandra Archetti Stølen Foto: May Synnøve Rogne

Stølen synes ikke det er rart at vi her i Norge ofte ender opp med å lytte til sangtekster vi forstår, men hun mener vi går glipp av mye.

– Jeg vet at man kan berøres av a cappella fra Iran uten at du skjønner hva de synger. Musikk berører uansett språk.

Hun er også klar over at det fortsatt er en del fordommer ute i samfunnet, men ser på publikumstilstrømningen at de når ut til nye generasjoner.

– I år har vi forhåndssolgt 50 prosent flere billetter enn i fjor. Vi har en grunnkjerne av publikum som oppsøker oss år etter år, men vi har også lykkes med å nå mange nye publikummere og har nådd mange unge kanskje spesielt med klubbprogrammet vårt.

– Har festivalen et politisk korrekt-stempel?

– Det er nok mange som har et komplisert forhold til verdensmusikk, at det kanskje oppfattes som litt klamt og politisk korrekt. Det bruker jeg ikke så mye tid på, men vi kommer ikke utenom den underliggende samfunnsdebatten. Vi inviterer artister fra land hvor ytringsfriheten ikke kan tas for gitt. Dette er artister som kjemper for at verden skal bli et bedre sted. Festivalen vår presenterer musikk av høy kvalitet med en samfunnsmessig brodd. Vi har et sterkt og genuint samfunnsengasjement, og vi vil være en arena hvor mennesker møtes på tvers av nasjonaliteter og generasjoner.

Festivalsjefens anbefalinger

– Det er så vanskelig å plukke ut noe! Jeg vil jo helst anbefale alt, ler hun, men etter litt grubling kommer hun frem til disse fem varme anbefalingene i høstmørket:

Åpningskonsert med Emel Mathlouthi og KORK

Tunisisk protestsanger: Emel Mathlouthi Foto: Mehdi Hassine

  • Folketeateret 1. november kl. 19.00

Den tunisiske artisten ble sensurert i sitt hjemland og var en av landets forbudte røster. I fjor opptrådte hun på Nobelkonserten og vi har jobbet hardt for å få til denne konserten. KORK sa ja med engang og det er Sverre Indris Jones som har orkestrert musikken. Dette blir en spesiell opplevelse.


En hyllest til Inga Juuso

Minnekonsert for joikeren Inga Juuso i Operaen Foto: Susanne Hætta

  • Den Norske Opera & ballett, 6. november kl. 17.30

Denne anbefalingen er personlig, men det får gå. Inga Juuso var en av våre fremste samiske kunstnere – og en venn. Hun var et forbilde for flere generasjoner samiske artister. Jeg så denne forestillingen i Tromsø, og så bestemte vi oss for å få den til Oslo- til Operaens hovedscene. Inga joiket faktisk i mitt bryllup. Det var første gang det ble joiket i Oterøy kirke. Det var i 2008, så det sier noe. Joik har blitt sett på som djevelens og demonenes musikk. Under tema forbudte sanger kommer vi ikke utenom den.


Mashrou' Leila

Indiepop fra Libanon: Mashrou' Leila Foto: Leva Saudargaite

  • Sentrum Scene, 4. november kl. 20.00

Dette er mitt favorittband for tiden. Det er et indiepopband fra Libanon, og de lager så kul musikk. Alt de gjør er gjennomtenkt, fra det visuelle til det musikalske uttrykket. De har greid kunststykket å nå massene, samtidig som at musikken har en mening.


Puerto Candelaria

Danseband fra Colombia: Puerto Candelaria Foto: Oslo World

  • Cosmopolite, 3. november kl. 20.00

Nobels fredspris ble tildelt Colombias president. Anbefaler derfor at dere danser dere inn i høstnatten og hylles freden til toner av dette cumbiaorkestret. De harselerer med egne stereotypier, berører det politiske, men er først og fremst et skikkelig danseband. Moderne og nyskapende.


MHD & Positive People

MHD ser du på Blå Foto: Elisa Parron

  • Blå, 5. november kl. 21.00

For et år siden var MHD pizzabud i Paris. Så la en kompis av ham ut et klipp på YouTube, og han ble en liten sensasjon. Han har like godt laget sin egen sjanger som han kaller afro trap. MHD er opptatt av ungdomsmiljøet i Paris, om drømmer, håp og fremtiden. Dette blir en dobbeltkonsert med Positive People, det nye prosjektet til Stella Mwangi og African Sunz.

Nyhetsbrev Annenhver uke deler Maren Ørstavik anmeldelser, tips og nyheter fra den klassiske musikkens verden, både i inn- og utland.

Les mer om

  1. Festival
  2. Musikk
  3. Oslo