Byliv

Ikke spesielt minneverdig Morrissey på Nobelkonserten

Den tyvende Nobelkonserten føyer seg inn i en merkelig tradisjon. Det er hyggelig at den arrangeres, men hvorfor må det alltid gjøres noen gåtefulle grep? Les anmeldelsen.

Morrissey kom og sang, uten å provosere noen. Men spesielt minneverdig var det hans opptreden ikke. Grøtt, Vegard

  • Mala Wang-naveen

Årets vinner, Organisasjonen for arbeid mot kjemiske våpen (OPCW), er en verdig og viktig kandidat. Og som alle andre vinnere, ble de hedret med en konsert.

Det begynner smygende med Zara Larssons «Undercover». Åpningsnummeret er ikke det mest spennende, men grasiøst nok. Tradisjonen tro er Hollywood-verter fløyet inn, og de trenger åpenbart tid til å lande.

Aaron Eckhart lunter litt etter Claire Danes, som ser ut til å finne formen først. Eller kanskje vi bare opplever det slik, siden hun er tettest på mange av oss i sitt livs rolle som CIA-agent i suksesserien Homeland ?

Legende?

Rapperen Mary J. «No more drama» Blige introduseres som legende. Det fremstår som litt lettbent i et show som tar seg tid til å hedre den nylig avdøde Nelson Mandela. Hun avleverer sine signaturlåter uten noe fiksfakseri, men som så ofte må man vel sitte i salen for å føle at det rykker noe sted.

Legende eller ikke, hverken Blige eller Blunt er på min liste over artister jeg mister pusten av. Det hindrer naturligvis ikke James Blunt – med et forskremt uttrykk – i å avlevere hele tre låter! Fikk arrangør Dinamo grupperabatt på materialet hans?

Når man ser hvor mye engasjement og stemning syriske Omar Souleyman klarer å skape med ett nummer og hvilket nydelig intervju Timbuktu avleverer på engelsk, blir denne tidsbruken rett og slett gåtefull.

Image

Heldigvis for Morrissey-fansen ble det ingen skandale. Vårt polerte vertskap introduserte han til og med et endelig. En ærlig sak, han er (for mange) større en alle de andre tilsammen. Den tidligere The Smiths-stjernen hadde for anledningen trukket i søndagsklærne, altså kosebuksene.

Avmålt avleverte han «People are the same everywhere», Lou Reeds «Satellite of love» og «Irish blood, English heart» uten å lufte sitt vegetarengasjement, eller fremstå som overvettes nobel. Sponsorene klappet høflig i stedet for å bue.

Det var rett og slett ikke spesielt minneverdig.

Alvoret

Fantastiske Envy, som fortjener verdens oppmerksomhet, Souleyman og sist, men ikke minst, Timbuktu illustrerer at fred og globale spørsmål ikke trenger å kjede vettet av oss.

Så for å sitere Envy på et relevant spørsmål her: Can we be something for real? Nja. Det vi kan er å lage en helt grei markering av en pris som samme hvor mye vi klager over den, har evne til å rette verdens oppmerksomhet mot viktige saker. År etter år. Det er da verdt noe.

Mary J. "No more drama" Blige Grøtt, Vegard

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. BYLIV

    Aaron Eckhart leder nobelkonserten

  2. NORGE

    Artistlista for Nobels fredspriskonsert klar

  3. NORGE

    Klart for fredsprisutdeling

  4. KULTUR

    - Uansett hva som kastes mot oss, så skal vi klare å gå forbi

  5. NORGE

    Nobel konsert med Ali Khan, Laura Mvula og Gabrielle

  6. SPORT

    Paralympics-vinner ble glemt under prisutdeling