Byliv

Kortversjon av Ibsens lengste

"Mitt hovedverk", sa Henrik Ibsen selv om "Keiser og Galileer" - maratonskuespillet som aldri er spilt i sin helhet på scenen. Torshovteatret lager en moderne kortversjon.

  • Erik Bjørnskau

"Den intellektuelle Peer Gynt", kaller regissør Terje Mærli Henrik Ibsens gigantiske "Keiser og Galileer" fra 1873. Et over ti timer langt skuespill i to deler som aldri er vist i sin helhet på teater — urpremièren, men bare halve stykket, var først i 1903, på Nationaltheatret. For Ibsen selv var skuespillet et idédrama for lesning. Så massescener med et tusen båter og folkemengder på flere titusener nektet han seg ikke.- Det ville nærmest bli "Ben Hur", så ingen kan jo gjøre det i dag, smiler hovedrolleinnehaver i den nye Torshov-versjonen, Nicolai Cleve Broch. Sterkt forkortet og bearbeidet lander den nye oppsetningen på to timer og ti minutter, med pause. - En veldig utfordring likevel, sier Cleve Broch.Hans tronarving, senere keiser, Julian - i ettertiden kalt "den frafalne", er en av Ibsens merkeligste figurer. Stykket er plassert rundt år 360 e. Kr., ikke lenge etter at kristendommen er blitt offisiell statsreligion i Romerriket, nå med hovedstad i gamle Bysants, som er blitt til Konstantinopel - senere Istanbul. Den unge idealistiske Julian, yngre fetter av den sittende keiser Konstantios, er kristen som resten av keiserfamilien og hoffet ved Bosporos, men begynner å tvile på den nye troen. I annen del blir han keiser selv, etter fetterens død.

Les hele saken med abonnement