Byliv

Silvervokalist Ivar Nikolaisen om å slippe å tenke

SIV JENSEN STREKKER armene i været. En tåre renner ned fra hennes kinn. Hun skal bli Frps nye leder. Kanskje hun til og med kan bli Norges nye statsminister en gang. Over 40 % av Norges befolkning gleder seg. Det skulle da bare mangle. Endelig noen som snakker folkets sak. Endelig noen som kan ta ansvar her i landet. Vi har det jo så forferdelig.

På nervene.

Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Hva folk flest mener er meg totalt likegyldig. Men jeg er drittlei denne overfladiske sytinga. Deres største lidenskap er å ni-lese Se og Hør og å sutre over altfor høye bensinpriser. Tro meg, jeg klager selv. Mer enn de fleste andre. Men alle disse såkalte "normale" menneskene går meg på nervene.

Slippe å tenke.

Kanskje disse såkalte "normale" menneskene er inne på noe? Å sutre over det hverdagslige, det konkrete hjelper dem kanskje mot melankolien, denne galskapen og frykten som ligger innebygd i menneskets situasjon. Jeg har jo selv mine måter å flykte på. Og de er kanskje ikke noe særlig bedre. Det er så deilig å fylle dagene med noe. Spille i band og drikke seg full for eksempel. Dag etter dag. Og dagen derpå samle sammen nok mot til å brainstorme frem tanker og ideer til hvordan man skal skaffe penger til husleia og de mange regninger som for lengst har gått ut på dato. Dette er noe av det som får en til å slippe å tenke. Ja, slippe å tenke på alle de eksistensielle problemer som trenger seg på.Men kan vi klandre hverandre for denne flukten? Det sies jo at flukt er like nødvendig som mat og dyp søvn. Kanskje det er det vi alle driver med. Flykter fra den tomheten som verden har å by på. Jeg orker knapt å skru på tv. Se på alle disse "normale" menneskene hvordan de flykter fra sine egne kropper og bærer sine moderne masker. Likevel kan det fint forsvares. Som Oskar Wilde sa; "I en så vulgær tidsalder som denne, trenger vi alle å bære en maske."Wilde døde for over hundre år siden. Hvor mye mer relevant er så ikke dette i dag?Akk og ve! Vi er blitt avstumpet og likegyldige. Kjærlighetens motpol er slett ikke hatet, men likegyldigheten. "Det moderne mennesket er en bløtaktig skapning med et hjerte av stein" sier Bernanos. Tunga vår svulmer opp. Vi veit å kunne snakke om kjærlighet og rettferdighet, men det hele er jo bare en sentimental smørje.I denne "normaliteten" som har tatt overhånd i Norge i dag finnes det ikke lenger noen bankende hjerter. Alt er blitt matt og tamt. Blodet løper ikke akkurat lengre gjennom årene. Livet er uten dybde.Nei, la meg til slutt konkludere med Kirkegaards ord, siden det lurer deg til å tro at jeg er gløgg og siden jeg selv ikke har en dritt mer å by på; La andre klage over at verden er ond. Jeg klager over at den er ussel, fordi den er uten lidenskap. **Les Silver-intervju

Les Silver-anmeldelsen**

  1. Les også

    Klagesangen måtte ta slutt

  2. Les også

    Gull og kråkesølv

Relevante artikler

  1. BYLIV

    Kommer til Norge for første gang

  2. BYLIV

    10 tips for helgen

  3. BYLIV

    Guide til Eurodok: Virkeligheten på film

  4. BYLIV

    Bob Dylan til Norge

  5. BYLIV

    Se våre 10 tips for helgen

  6. BYLIV

    Øldrikking i kjempebadstu eller kaffefestival på Vulkan? Her er spennende tips for Oslo-helgen