Byliv

«The Other Woman» er plump og infantil

Sløseri med Mann og Diaz’ komiske talent.

  • Maria Fosheim Lund

Vår vurdering:

1 av 6

Image for xstream video 18785

Voksne, men ganske infantile damer tar hevn på en real horebukk i "årets jentefilm", som distributøren plumpt markedsfører The Other Woman som.

Ganske sikkert uten å reflektere over at merkelappen også kan leses som en bekreftelse på at publikum kun én gang i året får se en film med et kvinnelige ensemble på kino. Eller jenter, da, for å videreføre distributørens reduktive måte å omtale hovedrolleinnehaverne Cameron Diaz og Leslie Mann på, begge veteraner innen komediegenren.

Filmens "eye candy", Nikolaj Coster-Waldau, og Cameron Diaz i en scene fra The Other Woman. Barry Wetcher

Hevnfantasier

The Other Woman føyer seg pent inn i rekken av kvinnelige hevn-filmer, deriblant Hunndjevelen, Thelma & Louise og Førstekoneklubben , hvor kvinner utvikler en vennskapsallianse som konsekvens av å ha blitt lurt av menn, oftest samme mann. Vennskap manifesteres via utveksling av hevnfantasier og mulighet for offentlig ydmykelse. Som slagordet til Førstekoneklubben så treffende oppsummerte: "Ikke ta hevn. Ta alt!"

Men mens de siste årenes komedier med kvinnelige ensembler, som Bridesmaids og The Heat, har vært (ganske) morsomme og gode synliggjøringsarenaer for nye komitalenter, kommer The Other Woman til kort i så måte.

Mann og Diaz er begge etablerte komikere, men svakt manus og dårlig regi gjør ingen bruk av skuespillernes komiske talent. Og som mange allerede har påpekt feiler filmen attpåtil på Bechdel-testen, da rollefigurene ikke snakker sammen om annet enn menn.

På kjedsommelig vis jobber filmen seg heller gjennom en liste med avleggs ingredienser: skuespillerne faller tappert ut vinduer, gjemmer seg i busker, brekker høye hæler, driter seg ut i fylla, og er inkonsekvente med hårfjerning. Mer problematisk er all klynkingen og sukkingen og snakking med barnestemme, som rasjonaliserer at rollefigurene – jentene altså – ikke klarer å se sammenheng mellom årsak og konsekvens.

Overflødighetshorn

Til de mannlige karakterenes forsvar skal det sies at de heller ikke får anledning til å stå frem som helhetlige rollefigurer. Danske Nikolaj Coster-Waldau er lånt inn som filmens "eye candy": lett for øyet å hvile på når handlingen blir for støyende.

En kvinnelig speiling har han i den amerikanske modellen Kate Upton, hvis rollefigur er så malplassert og umotivert at flere nettsteder morer seg med å harselere med replikkene hun har i filmen, stort sett av typen "You guys, I think I see a dolphin."

  1. Les også

    B-film i kinoformat

  2. Les også

    En Don Quijote i Midtvesten

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Til tross for slående bilder og djerve intensjoner, kommer ikke «Vann over ild» oss i møte med en helhetlig visjon

  2. BYLIV

    OHG-revyen 2020 er velspilt, men sjelden skikkelig gøyal

  3. KULTUR

    Filmanmeldelse: Kan Emma Thompson få sitt eget talkshow?

  4. KULTUR

    Amanda: «Kongens nei» beste norske film i 2017

  5. KULTUR

    Denne iranske filmen fordyper vår innsikt i hvordan et samfunn tar skade av segregeringen og umyndiggjøringen av kvinner

  6. KULTUR

    Nominert til seks Oscar: «Little Women» er uendelig vakker og romantisk