Kan kollisjon føre til noe godt, og er det mulig å leve i en verden der alle er på samme side, spør Askerrevyen 2019. I Kræsj blir publikum tatt med på en reise gjennom alt fra familiekonflikter til universets største smell. Her blir vi vitne til sammenstøt mellom ulike personligheter, generasjoner og planeter.
Flere av ideene er gode, aktuelle og tidvis satiriske, og på sitt beste er Askerrevyen skikkelig gøy. I motsetning til mange av de andre revyene som leier inn eksterne instruktører, er Askerrevyen kun laget av elevene selv. Band, skuespillere og dansere imponerer.
Dessverre faller litt for mange av de gode ideene og poengene til jorden, og forblir bare et potensial.
- Les også vår anmeldelse av Snilerevyen 2019: Snilerevyen viser finger til hele revysjangeren. Likevel er den skrekkelig morsom.
Manglende brodd
Dette skjer blant annet i en sketsj hvor man møter to jenter som utgjør «moralpolitiet». Stemningen stiger og publikum ler nervøst når de to skuespillerne beveger seg rundt i salen, peker på folk med vannpistol og anklager dem for diverse moralske lovbrudd.
«Du er en sånn som lar vannkranen renne mens du pusser tennene. Du holder ikke opp døren for damer», skriker de og spruter vann på tilfeldig utvalgte blant publikum. Folk ler og vitsene treffer.
Men når sketsjen glir over i en diskusjon om at «alle menn holder opp døren for damer fordi de vil ligge med dem» og at «ingen kvinner vil ligge med snille menn», sitter jeg igjen med følelsen av at dette kunne ha blitt så mye mer.
Det samme gjelder sketsjen der to gutter møtes på en gate og begynner på kline, før lyset går av og nummeret er over. Var det alt? Er det virkelig gøy at to gutter kliner i 2018? Savnet etter noe mer gjentar seg litt for ofte.
Spissformulert og komisk talent
Men på sitt beste er Askerrevyen kreativ, spissformulert og satirisk. Som i sketsjen der en svært politisk korrekt forelder er med sin sønn på hans første dag i ny barnehage, men avbryter alle barnesangene og anklager dem for å være misvisende.
Hvordan kan man oppfordre barn til å sende brev til månen i Mikkel Rev-sangen, når postverket allerede er overbelastet? Og er det ikke litt diskriminerende å kalle alle fugler små i «Alle fugler små de er»?
Sketsjen der den stormannsgale eiendomsmegleren Rolf fra Kløfta, spilt av Klara Hoff, har vært litt for lenge i LA, parterapitimen mellom Asker, Røyken og Hurum og sangnummeret om Steinerskolen, får også publikum til å vri seg i stolen av latter.
Hoff viser seg gjennom hele revyen som en dyktig skuespiller med stort komisk talent, som løfter flere av revyens sketsjer.
Manglende trøkk
Også de seks danserne, som stadig dukker opp i egne solonumre mellom sketsjene, leverer energiske fremførelser. Den gjennomgående bruken av video fungerer godt i nummeret der danserne løper rundt i Asker sentrum, før de plutselig dukker opp på scenen.
Problemet er imidlertid at dansenumrene enkelte ganger føles malplasserte og får meg til å lure: Hva har dette med temaet å gjøre?
Både åpningsnummeret og avslutningsnummeret er fengende, men sammenlignet med de velkoreograferte dansenumrene faller de igjennom og fremstår som tamme og litt uferdige. Jeg blir sittende igjen og ønske meg mer trøkk.
Selv om kreativiteten og aktualiteten blomstrer i Askerrevyen, understreker revyens tema det som holder revyen igjen fra å nå helt til topps på karakterskalaen: Den kræsjlander litt for ofte.