Byliv

«Elysium»: Flotte scener og ubehagelige spørsmål

«Elysium» er en dyster fremtidsfabel, båret av Rolf Wallins rike musikk.

Menneskeheten går under i Operaen lørdag kveld. Her er de siste 40 menneskene bevart på en isolert øy, mens transhumane har tatt menneskeheten til en ny dimensjon. Rolf Øhman

  • Astrid Kvalbein

Mannen (Ketil Hugaas) fortviler når hans hustru (Lina Johnson) går over til de transhumane. Rolf Øhman

De 40 siste menneskene holdes isolert på en øy. En gang i året fremfører de Beethovens frigjøringsopera <i>Fidelio</i> for de transhumane, for at de skal minnes om hvor de kommer fra. Rolf Øhman

Elysium utspiller seg på en kjemperigg i tre nivåer. Rolf Øhman

Hustruen (Lina Johnson) lengter vekk fra øya og er fascinert av den transhumane kvinnen spilt av Eli Kristin Hanssveen. Rolf Øhman

Eli Kristin Hanssveens transhumane kvinne har tatt ut chipen og blitt menneske. Her sammen med Mannen (Ketil Hugaas) og Barnet (Inga Lohne Otterstad). Rolf Øhman

Inga Lohne- Otterstad (12) har rollen som det eneste barnet på den isolerte øya. Rollen alternerer hun med Aksel Rykkvin, også han fra Operaens Barnekor. Rolf Øhman

I science fiction-operaen som hadde urpremiere i Bjørvika lørdag er en forhutlet flokk på 40 mennesker, isolert på en øde øy, alle som er igjen. Resten av verden er tatt over av transhumane vesener.

Mer om forestillingen:

Les også

Her dør ikke bare alle på scenen, men også hele menneskeheten.

Menneskene introduseres gjennom et barn som ikke får sove, nydelig gestaltet av guttesopran Aksel Rykkvin. Det er kvelden før øyboerne skal fremføre Beethovens Fidelio for de transhumane, en årlig påminnelse om deres felles opphav, og gjennom dialogen forstår vi at menneskene ikke vet hvordan de andre ser ut – er de monstre?

Moren drømmer likevel om å møte dem, noe hennes vulgære, voldelige mann ikke har videre sans for.

Les også: Romeo og Julie på Det Norske Teatret:

Les også

- Dette 400 år gamle stykket går rett inn i samtiden

Flotte scener

Ut fra dette spinnes en fabel med flere flotte scener, båret av Rolf Wallins rike musikk. Det er nesten rart at komponisten ikke har laget opera før, når han så lenge har levert musikk med dypt dramatiske kvaliteter, fra små format til fullskala orkesterverk, ofte koplet med film, performance og ny teknologi.

De transhumane kommuniserer problemfritt ved hjelp av en implantert datachip. Blant dem er fred og velstand en realitet. Rolf Øhman

I Elysium kommer mye av dette til sin rett, særlig i første akt, i spennende oppbygninger til høydepunktene og med mer lavmælte øyeblikk – som når koret går i ring på en dreiende scene mens de mumlende forbereder seg til forestillingen for de transhumane.Sitater av Beethoven ligger som et ekstra, velintegrert sjikt og mye lekker klangblanding oppstår – blant annet i Eli Kristin Hanssveens briljante koloratur-arie i lek med lignende elektroniske lyder fra orkestergraven.

Få også med deg Det Norske Teatrets maraton-stykke:

Les også

«Åtte timer teater om 2. verdenskrig? Ja, det går an. Det er berusende bra».

Kampen mot dødeligheten

Hansveen gjør en av operaens mest lysende roller – bokstavelig talt, kledd i fargerike ledninger og dioder som transhuman — i samspill med Lina Johnson, moren og hustruen som hun utvikler et erotisk forhold til.

De to imponerer fra ende til annen, og sammen med en rå Hege Høisæter som desperat kreftsyk nabo greier de å løfte fram temaene operaen kretser rundt med sårbar troverdighet: Kampen mot dødeligheten og dominerende menn, ambivalensen i bindingen til barnet – og til den (muligens) reddende teknologien.

Eli Kristin Hanssveens transhumane kvinne har tatt ut chipen og blitt menneske. Her sammen med Mannen (Ketil Hugaas) og Barnet (Inga Lohne Otterstad). Rolf Øhman

Mennene i stykket er mer endimensjonale, selv om de synger og agerer med profesjonell styrke. Ketil Hugaas som kåt ektemann kjemper en kamp for det menneskelige som ikke gjør særlig inntrykk før helt mot slutten.Nils Harald Sødal som de transhumanes leder Coraig er i andre akt tildelt en arie som for fullt blottstiller operaens svakeste element: en libretto som ofte forklarer det man enkelt kunne vist gjennom enklere fortellergrep. Når han synger som en historielærer om menneskenes grusomheter og misforståelser gjennom tidene, tar jeg meg i å gjespe, samme hvor fargesprakende scenen er.

Vårens scene-trend i Oslo?

Les også

Kaster klærne i Dansens Hus

Sterke inntrykk

Slik spriker operaen med den monumentale, effektfulle scenografien: mellom det rike musikalske materialet og de dyktige utøverne og en libretto og regi som glir over i det banale, særlig i andre akt, der også musikken flater noe ut.

Likevel sitter sterke inntrykk igjen etter Elysium. Ikke minst av operaens vilje til å la huset være en arena for å stille også ubehagelige spørsmål, om nåtid og fremtid, i en spektakulær form med musikken i hovedrollen.

  1. Les også

    Dette har du aldri sett i Operaen før

  2. Les også

    Kaster klærne på Dansens Hus

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. BYLIV

    Tar livet av hele menneskeheten i den nye operaen «Elysium»

  2. BYLIV

    Trodde du A-ha var ferdige?

  3. BYLIV

    10 tips for helgen

  4. BYLIV

    Se Sandvikarevyen live

  5. BYLIV

    Chris Brown til Oslo

  6. BYLIV

    Susanne Sundfør klar for Oslo Spektrum: - Jeg skal finne på noe gøy!