Byliv

Det store øyhoppet

Før designpriser, miljøutmerkelser og knutepunktstatus, var Øyafestivalen et lite vennetreff i Bærum.

1988: Lenge, lenge før Øya. A-ha gjør en minnerik konsert på Kalvøya. Se flere historiske Øya-bilder ved å trykke til høyre i bildekarusellen her. Indrelid, Trygve

  • Øystein Aldridge

1992: Kalvøya i sin storhetstid. Kolstad, Tom A.

1992: Nirvana spiller på Kalvøya. Brun, Agnete

1997: David Bowie er det store trekkplasteret i det som skal bli Kalvøya-festivalens siste år. Rekve, Knut M.

1999: Claes Olsen (i midten) er en av initiativtagerne til den nye Øyafestivalen som starter på på Kalvøya. Her flankert av to medlemmer av bandet Gluecifer. Nordli, Katrine

2001: Etter to år flytter festivalen flytter til Middelalderparken. De får en tøff start. Hadde det haglet også på dag to, er bakmennene usikre på om Øya hadde levd videre. Senere skriver vår anmelder begeistret: "Et fremtidens åsted for ny og spennende rock, hip-hop og elektronisk musikk - på historisk grunn". Nordli, Katrine

2005: Øyafestivalen er godt etablert. Turboneger sprenger grenser. Nejad, Arash A.

2006: Knutsen og Ludvigsen gjør en minnerik konsert, og sanker toppkarakterer fra anmelderkorpset. Audestad, Paal

2008: Øyafestivalen får knutepunktstatus og sikres millionoverføringer fra Staten. Daværende kulturminister Trond Giske på en av sine mange festivalvisitter. Johnsbråten Anne-Stine

2012: 13 år etter de startet opp på Kalvøya er festivalen blitt langt mer enn en rockefestival. Karpe Diem er et bevis på det. Indrelid Trygve

— Mye av planleggingen foregikk på feil side av bardisken, minnes Claes Olsen.

Det er april 1999. Olsen, Stein Arne Blomseth og Anders Støver tilhører en løst sammensatt gruppe av unge menn med tilknytning til utesteder som Last Train, So What, Betong og Paragrafen. Sammen har de en idé om å samle bandene som vanligvis spiller på klubbene deres.

ØYA 2013: Her er programmet og alle våre anmeldelser

Det hele skal foregå utenfor Sandvika, der Kalvøyafestivalen hadde gått av stabelen siden 1971. På Kalvøya hadde Eric Clapton spilt i 86, Bob Dylan på starten av 90-tallet. Nirvana i 1992, Neil Young året etter. David Bowie spilte så sent som i 97, men i 98 måtte arrangørene gi opp: Ingen ville spille på Kalvøya lenger.

Året etter rykket Olsen-banden inn med utstyret sitt.

— Festivalen ble arrangert i juni, to måneder etter at vi hadde bestemt oss, sier han.

Lite visste de at festivalen i løpet av få år skulle utvikle seg til å bli Oslos kanskje viktigste kulturbegivenhet.

LES OGSÅ:

Fra We til Wu Tang

Når vi treffer Olsen, Blomseth og Støver i Middelalderparken 14 år senere, er ting veldig annerledes. Den gang var arbeidsfordelingen et kaos av bartending, bandbooking og bæring. I dag har de titler som henholdsvis bookingsjef, daglig leder og sponsorsjef. Antall besøkende har økt fra 1200 til 85.000. De samarbeider med en rekke av byens fremste klubber og restauranter. Litteratur og film er blitt en del av programmet. Artistene er større.

Claes Olsen (f.v.), Anders Støver og Stein Arne Blomseth har latt Øyafestivalen vokse i takt med Oslo siden 2001. -Da vi flyttet hit fra Kalvøya, skjedde det noe viktig: Vi ble en urban festival, og det skal vi fortsette å være. Vi er alle store Oslo-patrioter, sier de tre gründerne. Carl Martin Nordby

I år kommer Blur, Kraftwerk, Wu Tang Clan og Slayer. Første året spilte Madrugada, We, Big Bang og Palace of Pleasure.Skjønt, festivalgründerne synes ikke det er noe i veien med høydepunktene fra den gang.

— Vi kunne samlet alle bandene fra 1999 på én festivaldag i dag. Det hadde fortsatt vært kanonbra, sier Støver.

Et solid konsertprogram er viktig, men det skal langt mer til for å stable sammen en festival. Allerede før eventyret egentlig startet, holdt det på å gå galt. Året var 2001. Festivalen skulle arrangeres i Oslo for første gang. Forhåndssalget av billetter var dårlig. Og det haglet på åpningsdagen. Ikke hverdagshagl. Det var e kstremt mye.

— Men dagen etter var det sol og kø ved inngangen. Det var et slags gjennombrudd. Jeg tror vi hadde kastet inn håndkleet hvis ikke været hadde blitt bedre på dag to, husker Olsen, Blomseth og Støver.

Har ryddet opp

Selv mener de den største endringen siden oppstarten er at Øya er blitt en internasjonalt anerkjent festival. Profesjonalitet er et stikkord som går igjen. Det kreves visst en annen standard nå.

Les også

Dro fra London for å jobbe frivillig på Øya

— Både festivalbransjen og utelivet ser helt annerledes ut i dag enn det gjorde i 2000. Den gang var det nesten bare So What og Last Train som hadde fokus på musikk. I dag er det en drøss med steder som driver med det som man tidligere omtalte som «alternativ musikk», sier Blomseth.- Samtidig er bransjen blitt mer ryddig. Jeg håper vi har bidratt til denne utviklingen, sier Støver.

— Du ser det i alle ledd i Oslos uteliv. Restaurantene er blitt opptatt av gode råvarer, mange barer tilbyr et stort utvalg godt øl. Jeg husker ikke hva vi serverte på Kalvøya i 99, men det lå neppe noen stor tanke bak det, annet enn at folk måtte ha mat, sier Olsen.

Etter flyttingen til Oslo i 2001, ble arrangørene opptatt av å ta interessante spisesteder med på moroa. Nye samarbeidspartnere i år er blant annet Mathallen og Maaemo.

— Det har foregått en parallell utvikling her. Vi har vokst i takt med byen, sier Støver.

Pusher grenser

Så, hvor mye av æren skal Øya ha for den kulturelle klassereisen som Oslos uteliv gjennomgikk på 00-tallet?

Økonomisk, kunstnerisk og publikumsmessig er festivalen blitt en bauta. Men kanskje langt viktigere: Den har vært delaktig i å utdanne nye generasjoner av konsert- og klubbgjester. Grenser er sprengt, barrierer brutt, miljøer mikset. Susanne Sundfør i solnedgang etterfulgt av tung bass på Dattera til Hagen? Det er verdens mest naturlige ting.

Les også

Få Øya-anmeldelsene direkte fra Instagram

— Vi har vært ganske bevisste på å ta inn nye sjangre, utfordre folk, gi dem ting de ikke visste de likte. Denne tanken har bare blitt sterkere med årene. Flere scener og flere dager har gitt større spillerom. Vi booker mye som ikke er bedriftsøkonomisk forsvarlig, men som er kult å gjøre likevel, sier Olsen.For 14 år siden var ting mer «satt».

- Vi har pushet grensene for hva man kan ta inn. Jeg synes det er kult å ha samtidsmusikk, black metal, elektronika og pop på samme dag, fortsetter bookingsjef Olsen.

Resultatet er et høyst sivilisert, striglet og streit, men velfungerende arrangement, som er utsolgt flere måneder i forveien, hvert år.

- Hvem er egentlig billettkjøperne?

— De er høyt utdannet, faktisk dobbelt så høyt som gjennomsnittsnordmannen. 60 prosent er kvinner, 40 prosent menn. To tredjedeler er fra Oslo. Snittalderen er 30, men førstegangskjøperne er yngre og ofte tilreisende, sier Støver.

Blomseth supplerer med det kanskje aller viktigste:

— De er musikkinteresserte. I snitt ser de fem konserter daglig under festivalen. I tillegg konsumerer de mye musikk resten av året, sier han.

Bare midlertidig flytting

Neste år brytes en æra i Oslo, når Øya flytter fra en trygg tilværelse i Gamlebyen, til en åpen fremtid i Tøyenparken.

— Det er bedre plass der, noe som gir oss flere muligheter. Vi har vokst sakte hele veien, men brakt inn nye elementer hvert år. Det skal vi fortsette med, sier Olsen.

Alle tre er enige om at det blir vemodig. Troen på at de kan skape den samme følelsen på Tøyen som i Middelalderparken, er likevel høyst til stede. Og hvis noen skulle være i tvil: Middelalderparken er stadig en del av fremtidsplanene, selv om det neppe blir festival ved vannspeilet før om minst fem år.

— Vi skal tilbake, sier Olsen.

— Det samme sa vi ikke da vi flyttet fra Kalvøya.

  1. Les også

    Få Øya-anmeldelsene direkte fra Instagram her

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Øya-budsjett i 1999: 400.000
    Øya-budsjett i 2016: 69 millioner

  2. BYLIV

    De 10 største «Øyablikkene» vi husker fra festivalens historie

  3. A-MAGASINET

    Bookingsjef på Øya om absurde kontrakter og avlysninger

  4. OSLOBY

    Festivalåret 2018 er allerede godt i gang

  5. A-MAGASINET

    Det skulle bli tidenes fest. Men så bommet de på ett av de syv festivalbudene.

  6. A-MAGASINET

    Fra fire dagers massemønstring i Frognerparken til en kvelds minifest i Bjørvika.