Byliv

Elegant nostalgi fra Mikhael Paskalev

Quentin Tarantino og Paul Simon har fått et barn, og hans navn er Mikhael Paskalev. Fjorårets Urørt-vinner danser seg uanstrengt gjennom sitt første hele album.

  • Kaja Sannerud Andersen

Vår vurdering:

5 av 6
For dem som befinner seg i Oslo neste uke bør Mikhael Paskalev være en soleklar avhuking i By: Larm-programmet, mener vår anmelder.

Bandkompis av Jonas Alaska. Alumnus ved den prestisjefulle Paul McCartney-skolen LIPA. Årets Urørt-vinner i 2012, og sett en million ganger på YouTube. The Guardian har kalt ham en skandinavisk sensasjon.

Det eneste Mikhael Paskalev (25) bør passe seg for, er å bli så godt likt at hipsterne vender ham ryggen. Han er nemlig faretruende nær ved å bli et husholdningsnavn med appell langt utenfor studentmiljøet i Liverpool og retrokids på Grünerløkka.

En herre med bart

Debutalbumet What’s life without losers spinner videre på EP-en som ble sluppet i fjor, og inneholder alle fire låtene som ble gitt ut i kjølvannet av festivalsuksess og Urørt-hiten "I spy".

Gutten med signaturbarten fortsetter å utforske det samme landskapet under selverklært innflytelse fra Paul Simon, Quentin Tarantino og Everly Brothers.

Uperfekt og ektefølt

Og hvorfor forandre en vinneroppskrift? Skiven byr på fin variasjon mellom upbeat optimisme og melankoli, og er tidsriktig filtrert til det uperfekte, nostalgiske uttrykket som får 22-åringer til å kjøpe analogkamera og Arne Treholt-briller.

Hipt, så absolutt, men Paskalev er ektefølt i sin anakronisme, og høres fremfor alt ut som en ekte musiker med talent i gitarkassen og noe på hjertet.

Tre musketerer

Flere av sporene styrkes av Billie Van og Jonas Alaska på vokal. Sammen med Paskalev utgjør disse et trekløver det er verdt å følge med på. Van har selv nylig sluppet sin førstesingel, "On my knees", med Paskalev på gitar, mens begge figurerer på Alaskas nykvitterte "I saw you kid".

De tre kan høres ut som de ønsker at de var født i en annen tidsalder. Men til tross for retroreferansene klarer de å servere musikk som låter like riktig i 2013, og med produsent og klassekamerat Joe Wills har platen som helhet fått et lyst og uanstrengt preg.

Karismatisk fremtoning

"Woman" er søt, myk og romantisk og står i fin kontrast til mer rampete spor, som annenhiten "Jive babe", en sommerlåt av dimensjoner med et uimotståelig klapperiff og Misirlou-undertoner. Tilbakelente "Only you" har fått en touch av psykedelia, mens tittelsporet kommer til å sette fart på studentfestene utover våren.

Når lovordene hagler, er det bare et tidsspørsmål før noen trekker frem oppskryttkortet. En av grunnene til at det har latt vente på seg i dette tilfellet, er kanskje at sunnmøringen fremstår så udiskutabelt solid, uhøytidelig, sympatisk og genuin. Han er en fyr man vil at det skal gå bra med. Og selv om musikken skal få tale for seg selv, er det sjelden skadelig for en artist å ha en karismatisk fremtoning.

For dem som befinner seg i Oslo neste uke, bør Mikhael Paskalev være en soleklar avhuking i By: Larm-programmet, hvor han også er kandidat til å stikke av med årets Statoil-stipend. Nå er det lov å tro på hypen.

Les også

  1. Ingen over, ingen ved siden

  2. Trygt, banalt og kjedelig