Byliv

Majorstuen badet ikke i luksus

På Majorstuen bor det bare rike folk, sa mennesker den gang mange hadde det med å inndele Oslo i østkant og vestkant.

Linje 5 gikk fra Majorstuen over Frogner til Sagene. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

  • Bjørn Brøymer

Kirkeveien ved Majorstuen kirke. Året er 1930. Tårnet på Prestenes kirke (Majorstuen kirke i dag) er ennå ikke reist. Foto: Oslo Museum

Bjørnefontenen har siden 1926 stått i krysset mellom Sørkedalsveien og Kirkeveien. Kunstneren er Asbjørg Borgfelt. Bildet er fra 1935. Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum

Majorstuen med Vinkelgården til venstre og Majorstuhuset i 1940. Foto: Oslo Museum

Kirkeveien ved Majorstukrysset i krigsåret. 1940. Foto: Oslo Museum

Valkyrie plass foreviget i 1910, året da Bjørnstjerne Bjørnson døde. Plassen ser likedan ut i 2013. Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post


Alle som vokste opp på Majorstuen var rike og bortskjemte der de badet i luksus, het det seg gjerne hver gang noen kom med den gamle påstanden om at alle fra Majorstuen tilhørte en privilegert klasse. Men sannheten var en ganske annen.

Bydelen Majorstuen besto av store sosiale ulikheter. Skulle man på 60-tallet på død og liv snakke om klassetilhørighet, fant man østkant også på vestkant.

Arbos gate er den lille gatestubben fra Kirkeveien til Majorstuen skoles hovedport. Gaten var flankert av gråbeingårder fylt av små leiligheter med do i trappen.

Les også

Nå forsvinner Oslos «praktapotek»

En gang i uken vagget en diger dame inn i hvert klasserom. Hun var badekonen som hentet de guttene som skulle bade i kjelleren mot Sørkedalsveien, fordi deres foreldre manglet bad. Så sånn var det med den luksusen.Litt luksus kunne man saktens unne seg i Kirkeveien tett ved Majorstuen skole. I Kirkeveiens Fisk og Vilt sørget fru Tangen for fersk fisk og god fiskemat.

Jeg kalte den fiskebutikken for lærerinnebutikken, for ustanselig så jeg sure og blide lærerinner i flere aldersgrupper i denne forretningen. De unnet seg vel en torskebit til middag etter kateter og formskrift.

Folkeskolen het Majorstua skole på 50— og samnorsktallet. Nå er det Majorstuen skole.

Gymnastikksalen for gutter hadde ikke dusjanlegg. Ikke den for pikene heller, tror jeg nok, jeg var av naturlige grunner aldri der.

Da Majorstuen skole fikk de store fødselskullene fra etterkrigstiden, ble den Norges største folkeskole med over 1500 elever.

Det var en stor skole som Bredo Berntsen tegnet og som åpnet sine dører i 1908. Men skolen ble fort for liten. I 1925 åpnet en stor forlengelse av den eksisterende bygning.

Arbeid og haab står det på skolefanen som maleren Gudmund Stenersen utformet. De hadde vel sine håp, både lærere og elever, da tyske soldater okkuperte skolen og kastet ut de som skulle være der. Reichskommissar Josef Terboven inspiserte sine menn i skolegården.

Majorstuen var og er en stor bydel med karakter. Trivselen er der, leiegårdene er rustet opp, kontorbygg også, som nå sist med Vinkelgården vis-à-vis Majorstuhuset. Funkisbygningen fra 1936 ble tegnet av K. Bakke-Jacobsen. Den ga plass for forretninger og en kafé.

Les også

Luse-Frantz, Sving deg og Homansbyens dronning

Her kjøpte vi sko hos Vinkel Sko, her var det urmaker og fremfor alt gledet man seg over spesialforretningen for kaffe og te. I annen etasje lå Vinkelkafeen med smørbrød og kaffe i lange baner. Tannleger var i bygget – og leger.Men så kom investor Christian Ringnes og investerte og rehabiliterte Vinkelgården. Så kastet han ut alle, fordi en bank på død og liv måtte inn akkurat der. En bank! Den skaper ikke liv i bybildet.

Det gjør derimot Majorstuhuset som utgjør sentrum av bydelen. Det sto ferdig i 1934 som et prangende byggverk skapt av arkitekten Kristofer Lange, med kontorer og Samsons konditori som ligger der ennå. Venterommet for Holmenkollbanen er blitt kiosker for aviser og pølser.

Men den moderniserte utgave av Samson vitner om noe av bestandighet. Der fikk jeg boller og brus da min første folkeskoledag var overstått. Her spiste André Bjerke frokost nesten hver dag ved 15-tiden. Han satt i sin Majorstunære leilighet i Jacob Aalls gate og skrev til langt på natt.

Bias Bernhoft var den eminente revyforfatteren som ved siden av drev Majoren Tobak i Majorstuhuset på hjørnet av Valkyriegaten. Den drives nå av Unni Bernhoft og Bjørn Sand. Rett ved sto folket i en endeløs kø hver vintersøndag for å ta Holmenkollbanen til Voksenkollen eller Frognerseteren for å gå på ski. Køen kunne strekke seg helt til Politiskolen i Gardeveien.

Jeg misunte alltid mormor som ikke gikk på ski. Hun slapp å stå i skikøen. Eldre damer i persianer gikk rett på trikken til Slemdal. Kirkeveien er stadig vekk en trafikkert åre med trær i midtrabatten.

Der bygget prestene kirke som ble innviet i 1926. Et vakkert gudshus tegnet av August Nielsen og Harald sund. Først syv år senere sto den store klossen av et tårn med Capella Johannea i tårnfoten ferdig. Før hver jul var hele Majorstuen skole i Prestenes kirke, som den het før Staten forlangte at den skulle hete Majorstuen kirke. Vi sang julesangene og ved det gebrekkelige hammondorgelet satt lærer Einar Andersen. Det var julestemning i det enkle kirkerommet.

Ingen humanist ropte og skrek at det var en uhyrlighet at skolebarn risikerte å bli grepet av barnet i krybben.

  1. Les også

    Stasjonen som kom ... og forsvant

  2. Les også

    Vår frelser i Ullevålsveien

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Gatelangs: Kirkeveien er kåret til en av landets vakreste og byr på en god dose oslohistorie

  2. OSLOBY

    Høyre vil målrette gratis Aks i Oslo. Flere tusen familier vil få ekstraregning på 22.000 kroner pr. barn.

  3. OSLOBY

    Gatelangs: Her får du hemmeligheten bak navnet Geitabru i Gamlebyen

  4. KRONIKK

    Grünerløkka og Homannsbyen er begge et resultat av liberalismens ideer

  5. KRONIKK

    Til dere unge fra oss i generasjonen som «traff planken»: Vi beklager!

  6. A-MAGASINET

    Ine Wilmann om Oslo: – Det blir laget masse tankeløs, moderne arkitektur som ikke forholder seg til den som allerede finnes.