Elvebakkenrevyen 2016: Gratulerer igjen, Elvebakken!

Gå ned fra pallen og vær en del av fellesskapet, sier Elvebakkenrevyen. Selv troner de høyt oppe blant skolerevyene.

Vår vurdering:

Elvebakkenrevyen «Ut og stjæle paller» handler om individet mot fellesskapet, om man skal stå sammen eller alene. Elvebakken leverer, tradisjonen tro, en særdeles god revy full av knallsterke sang— og dansenumre, godt skuespill og velskrevne innslag.

Tittelen spiller ikke bare på Per Pettersons roman, men også på det kjente revybegrepet om stjeling av paller, som er en metafor for hjemmesnekring og dugnadsarbeid.

Denne uken har elleve revyer premiere:

Ønsker selvironi rundt pallbegrepet

Elvebakken forsøker med årets revy å ta sjangeren tilbake til det gamle. De skreller vekk lag og vil tilbake til en revy hvor det hele dreier seg om fellesskap, om et stort ensemble som skaper noe sammen .

Det er likevel ikke før et godt stykke ut i revyen man forstår hvordan det hele henger i hop. Samtidig er det fint at man ikke får servert alt på et sølvfat – men dette er en hårfin balansekunst.

Det er også interessant at Elvebakkenrevyen, som er profesjonell tvers gjennom, leker med dette pallbegrepet. Her kunne man gjerne ønsket seg litt mer selvironi rundt nettopp dette. Det er gøy at man tuller med at man må påpeke at bandet ikke er innleid, men er en del av fellesskapet. Dette kunne det vært enda mer av!

Det er egentlig ikke før i pausen at man ordentlig nøster sammen hva den røde tråden er. Her kan man på en stor plakat lese om Oslo-revyens historie, og om hvordan begrepet om det å stjele paller oppsto.

Enda tydeligere blir konseptet om man tar seg en tur på toalettet. Her henger det lapper med små spørsmål og dilemmaer som understreker konseptet om fellesskap. Ville du blitt organdonor? Bli rik på olje eller redde miljøet? Redde de ti personene du er aller mest glad i, eller bli kvitt IS for alltid?

Revyen sparkes i gang med et individualistisk fokus, hvor alle har lyst til å være i rampelyset, og alle vil stå øverst på den metaforiske (og bokstavelige) pallen. Deretter får vi servert numre på rekke og rad, som på ulikt vis dreier seg om dette brede konseptet.

Vi får et storslått sangnummer om pingvinflokken og om det å finne sin egen vei, Northugs smøresjef føler seg utestengt og får ikke noe kred, og vi får et innblikk i «generasjon ironisk distanse», som ender med å distansere seg så mye at man rett og slett fjerner seg fra virkeligheten.

Disse revyene har fått toppkarakter så langt i årets sesong:

Nissen:

OHG:

Valler:

• Sandvikarevyen: Gode tekster, dyktige dansere og imponerende skuespill

Om fellesskapets syn på Galina

Løvenes Konge-nummeret er kanskje revyens høydepunkt. Hva i alle dager gjør dinosaurene der? Så adresseres skillet mellom skuespillere og publikum, som er et av mange metaelementer hvor man kommenterer revyen, sketsjer og skuespillere underveis.

Den politiske balladen om den knivdrepte prostituerte Galina Sandeva (28) som ble funnet drept i Oslo i desember, er et av revyens sterkeste øyeblikk. Her briljerer sanger Ella Zaguru, og dette er bare et av mange innslag hvor hun får vist frem sitt talent.Det er mange gode sang— og dansenumre i Elvebakkenrevyen. Det er kanskje her revyen er på sitt beste, som cabaret-nummeret på nattoget. Også avskjedsvideoen til parodien på Siv Jensen i leppestift-kjole er nok et svært godt øyeblikk.

Handler om å være et «vi»

Det tar lang tid å etablere hva denne revyen egentlig handler om, og i begynnelsen er det litt vanskelig å henge med i svingene. Samtidig er dette er den typen revy som blir bedre jo mer den synker inn.

Paller, dugnadsarbeid og revy handler om å være et «vi», ikke et «jeg», om å gå ned fra pallplassen og ta del i fellesskapet. Det hadde vært fint om man tydeliggjorde dette pallbegrepet enda litt tydeligere.

Men «Ut og stjæle paller» er virkelig en god revy, og på toppnivå i Oslo. Selv de få, svake øyeblikkene ligger langt over nivået man ser på mange andre skoler i Oslo.

Gratulerer med nok en toppkarakter, Elvebakken!