Byliv

«Human:» Hverdagsfilosofi fra grasrota

Vakkert, mektig og poetisk om hvem vi er.

  • May Synnøve Rogne
    May Synnøve Rogne
    Film- og TV-anmelder

Vår vurdering:

5 av 6
Sånn bader de i Kina.

«Etter at jeg hadde drept for første gang, var det eneste jeg tenkte at den følelsen vil jeg ha en gang til» Sitatet er hentet fra en av sekvensene i dette eposet over hva det er som gjør oss mennesker til de vi er.

Den franske fotografen og journalisten Yann Arthus-Bertrand er kjent for sine vakre naturfotografier tatt fra luften. Boken, og senere filmen Earth from Above, gjorde ham berømt. Nå har Arthus-Bertrand skiftet fokus fra planeten vår til oss som bor på den.

  • **Ikke gå glipp av
Les også

festivalsjefens anbefalinger

til Eurodok**
Utgangspunktet for den tre timer lange Human er intervjuer gjort med forskjellige mennesker over hele verden. Alle intervjuene er gjort mot en svart bakgrunn og mennesket snakker rett inn i kamera. Det er sterkt, og til tider vondt.

Hundrevis av stemmer

Vi mennesker er ganske små når det kommer et stykke.

Sekvensene brytes opp av vakre naturfotografier som beskriver menneskelige aktiviteter. Hvordan vi dyrker jorden fra karrige ørkenområder hvor ingenting vokser til frodige rismarker. Fra fattige slumområder til gigantiske søppelberg fra de rikes bord.

Det vakkert, det er stygt og det får deg til å tenke.

Artshus-Bertrand leker med kontraster mellom rike og fattige, mellom Vesten og den fattige verden. Han blir aldri påtrengende politisk. Her er det ingen politikere eller maktpersoner som skal forklare eller bortforklare forskjellene mellom fattig og rik. Det du får er hundrevis av stemmer fortelle om alt mellom himmel og jord. Fra hat, krig, kjærlighet og lykke.

Meditativ og besnærende

xrxhquu8_doc6oqx6j5g26r1m4g2hrb.jpg

De sterkeste sekvensene i Human er likevel når Arthus-Bertrand våger å være politisk, og spør hva fattigdom er. Å høre mennesker fortelle om hvordan det er å gå sulten, hva som skjer med et samfunn når avlingene svikter, når brønnen tørker ut, om lidelsene på fabrikken, om å leve fra hånd til munn. Da glemmer du at filmen er tre timer lang, og rives med av de små historiene som fortelles direkte til deg. Det er umulig ikke å bli rørt.

Noen av talesekvensene er litt langdryge og består av hverdagsfilosofi vi alle tenker om både livet og døden. Likevel er Human en meditativ, poetisk og besnærende reise ned i den menneskelige psyken – uten å dømme eller å belære.

Yann Arthus-Bertrand bruker ikke pekefingeren. Han holder heller opp et speil og sier; dette er oss.

Les også

Her er festivalsjefens anbefalinger

Serietips

Nyhetsbrev Trenger du en ny serie å se på? Få rykende ferske anbefalinger fra film- og serieanmelder May Synnøve Rogne på e-post.

Les mer om

  1. Filmanmeldelse
  2. Film