Byliv

Drømmen om å ofre livet

Vår vurdering:

4 av 6
Etter at de andre konfirmantene har forlatt undervisningen, forteller Maria presten at hun ønsker å ofre livet sitt for lillebroren (Lea van Acke t.v. og Michael Kamp).

Er du i tvil om hva påsken handler om? Korsveien gir en skremmende introduksjon.

  • Ingunn Økland
    Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Årets påskefilm på kino åpner med en meget spesiell scene. I samfulle ti minutter følger vi konfirmasjonsundervisningen i en ultrakonservativ, katolsk menighet i Tyskland.

En intens og bestemt prest gjør den siste utspørringen av sine seks konfirmanter. Konfirmasjonen skal stå neste søndag. Faktisk er presten en så god pedagog at også publikum i kinosalen blir dradd inn i hans teologiske utlegninger om kampen mellom Gud og Satan, jordiske fristelser og åndelige gleder.

Smertens vei

Scenen bereder grunnen for hovedkarakteren Maria, konfirmanten som blir spesielt opptatt av prestens formaninger. Allerede i denne første scenen lanserer hun tanken om å ofre sitt eget liv for at den autistiske lillebroren skal bli frisk. Handlingen følger hennes selvdestruktive utvikling frem mot konfirmasjonen.

Tittelen viser til en spesiell andaktsform kalt nettopp korsveien. Tradisjonen går tilbake til middelalderen, da det ble vanlig at kristne pilegrimer mediterte over påskebudskapet i fjorten ulike stasjoner på en billedlig vandring fra Pilatus' hus til Golgata (Via Dolorosa).

Korsveien er strukturert etter samme mønster. Alle filmens fjorten sekvenser innledes av en spartansk tekstplakat som siterer innholdet i stasjonen ("Jesus møter sin hellige mor", "Jesus faller første gang under korset", "Simon fra Kyrene hjelper Jesus med korset").

Moderne lignelse

Ved å bytte ut Jesus med Maria, tester Korsveien hvordan denne lidelseshistorien kan arte seg i dag. Hva vil det si – på 2000-tallet – å ofre sitt liv for å frelse andre? Alle scenene er løsrevne hverdagssituasjoner som viser hvilke prøvelser Maria møter. Hun portretteres som en dypt ulykkelig og plaget ungdom som saktens kunne hatt en diagnose. I likhet med Bess i Breaking the Waves er Maria drevet av en hjerteskjærende vilje til oppofrelse.

Lea van Acke spiller Maria med en stille, intens glød. Miljøskildringen, derimot, blinker religiøs ekstremisme lang vei. Det er som om Korsveien skal banke det inn: Den ultrakonservative kristentroen gir fritt spillerom for tyranniske lederskikkelser.

Her er det Marias labile mor, overspilt av Franziska Weisz, som hundser både mann og barn i Guds navn. Mange av replikkvekslingene mellom henne og Maria mangler rett og slett troverdighet.

Kritisk – og mytisk

Det er altså ikke mulig å ta feil av Korsveien s religionskritiske anliggende. Manusforfatter og regissør Dietrich Brüggemann (39) nærmest demonstrerer det destruktive potensialet i kristne ideer knyttet til forsoningslæren og martyrdøden.

Samtidig er han litt fascinert av de samme ideene. I hvert fall krydres den spartanske sosialrealismen med en slik overtro som filmen ellers karikerer. Jeg skal ikke røpe hvilke, men det inntreffer etterhvert mirakler i handlingen. Slik blir Korsveien både mytedyrkende og religionskritisk. Blandingen skaper forvirring, men av den sorten som åpner for en viss undring i møte med det ellers så sære påskebudskapet.

Les også

  1. «Dirk Ohm:» Denne kommer du enten til å elske eller hate

  2. «The Second Best Exotic Marigold Hotel:» Eldrefeelgood

  3. «Annie:» Radbrekking av klassiker

  4. «Into the woods:» Underholdende eventyr med flott musikk

  5. «De nærmeste:» Sterkt om skam

  6. Forfriskende Asterix

Les mer om

  1. Filmanmeldelse