Byliv

Klangrikt felespill

Folkemusikken er en høyst levende musikkform der den blomstrer i skjæringspunktet mellom tradisjon og nyskapning. Det bekreftes av to nye innspillinger.

  • Svein Andersen

Vår vurdering:

5 av 6

Folkemusikeren og komponisten Anne Hytta fortsetter å imponere, og ikke minst overraske med sin målbevisste nyskapende søken, blant annet etter hardingfelas innerste vesen.

Klanglig spenn

Hun viser, gjennom sitt lyttende og søkende, ofte intuitive spill at dette allsidige instrumentet rommer et vidunderlig spenn av klanger. Det må imidlertid en mester i faget til å lokke frem dens hemmeligheter, eller skjulte klangverden. Det er der Hytta med sitt finstemte øre, er i sitt ess.

Anne Hytta har gjennom sin musikk, blant annet med trioen Slagr vist seg som en tradisjonsbevisst nyskapende musiker. Hennes soloalbum Draumsyn, med komposisjoner for hardingfele, middelalderfidle og viola d'amore, er et moderne stykke musikk tuftet på tradisjonsmusikkens klanglikhet. Det er et fargerikt, sterkt visuelt og samtidig drømmeaktig landskap som males frem. En sanselig hyllest til både ensomheten og stillhetens velgjørende kraft slik vi kan oppleve det gjennom naturens innbydende og tidløse skjønnhet.

Originalitet

Det er som om hun selv har ikledd seg landskapets innerste hemmeligheter og lytter innover i seg selv. Det er en sterk fornemmelse av undring i denne musikken selv om det vi oppfatter er konkret. Som lyset i naturen stadig endres, forandrer musikken stadig karakter der hun har latt inspirasjonen flyte fritt. Stemningsbildene kommer og går i stadig skiftende bevegelser. Klanglig sårbar skjørhet avløses av kraftfulle dissonanser i et intenst følsomt spill som aldri slutter å fascinere. Hun viser sin sterke originalitet i disse fjorten naturmeditasjonene.

Trioformat

Felespilleren Erlend Viken har med sin trio, bestående av gitaristen Juhani Silvola og den svenske cellisten Jonas Bleckman skapt seg et egenartet og svært inspirerende musikalsk rom. Selv om man fornemmer musikkens rotfestede grunntone i tradisjonsmusikken, er det med hvilket musikalsk vidsyn trioen driver musikken ut i et annerledes og for de fleste, berikende upløyd landskap. Tar man i betraktning at Viken spiller i Earlybird Stringband, mens Silvola har spilt i HighasaKite og Adjágas faller de musikalske brikkene på plass.

Disse tre instrumentene skaper et fascinerende annerledes klangbilde som gir rom for eksperimentering på tvers av sjanger. De besitter noe av rockens råskap, men behersker også en mer finmasket meditativ følsomhet som i salmetonen "Far verden, farvel". Der de viser trioens spennende spennvidde best, er i den dvelende, smått suggererende "Etterdagen". En slags slått med rockefot. Frie tøyler er blitt ei spenstig plate som viser musikkens kruttsterke grenseløshet. Gjennom de ulike låtene får man et fint bilde av musikeren Erlend Vikens musikalske dannelsesreise.

Anne Hytta viser med all tydelighet hvilken vitalitet og følsomheten som ligger i fela som soloinstrument. Foto: Ingvil Skeie Ljones

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Erlend Apneseth Trio viser hvor magisk musikk kan være

  2. KULTUR
    Publisert:

    Tre norske folkemusikere som utfordrer sjangeren

  3. KULTUR
    Publisert:

    Dette er årets ti beste album innen folkemusikken

  4. KULTUR
    Publisert:

    Nytt album: Kristin Asbjørnsen har kanskje aldri vært bedre

  5. KULTUR
    Publisert:

    Eventyrlig vakkert fra Nils Økland Band

  6. KULTUR
    Publisert:

    Anmeldelse: «De har skapt en ny klassiker for vår tid»