Byliv

«Det blir for mye flatt fyll, rett og slett»

Rihanna imponerer ikke vår anmelder med sitt album «Unapologetic».

  • Robert Hoftun Gjestad
    kulturjournalist

Vår vurdering:

3 av 6

Rihanna synger mye om sitt trøblete kjærlighetsliv på nye <i>Unapologetic</i>.

Nøyaktig ett år etter det middels vellykkede albumet Talk that talk er verdens største og ivrigste popstjerne Rihanna klar med Unapologetic .

Les også

«Han gjør ikke engang et forsøk på å skjule at han ikke synger»

Å holde høy frekvens på utgivelser er blitt et must i dagens kommersielle verden, der fansen ikke må få den minste sjans til å glemme eller søke etter nye artister, men nå går det vel fort i svingene her. Unapologetic har bare ikke nok gode melodier og fengende hits til kunne rangeres blant Rihannas beste album.At det er hennes mest private, derimot, er det liten tvil om.

Omstridt duett

Jeg skal ikke være den som har en bastant mening om Rihannas privatliv og hva hun velger å gjøre eller ikke sammen med sin (eks-)kjæreste Chris Brown, men låten "Nobody's business" midtveis her er uansett nokså brutal å lytte til.

Les også

«It's only rock and roll, men bedre enn dette kan den aldri bli»

Dette er duetten mellom den voldsdømte mishandleren og hans offer, der de over en lettfengende Michael Jackson-samplet popmelodi gjennom knappe fire minutter urokkelig hyller sin kjærlighet til hverandre som "den perfekte".Det høres så klart søtt ut fra to som visstnok skal ha funnet sammen igjen. Men smaker likevel høyst bittersweet.

Smitteeffekt

Effekten av denne forlengst omstridte låten smitter også over på mange av de andre tekstene på resten av albumet, som forsterker opplevelsen av et trøblete kjærlighetsliv på endringens vei.

Les også

«Timbuktu er en låtskriver og rimsmed av rang»

Og man blir tvunget til å tolke linjer som "there ain't no love without tragedy", "you and I, we're beautiful, like diamonds in the sky", "I've been ignoring this big lump in my throat", "'cause all we got is right now" og "you took the best years of my life, I took the best years of your life, felt like love struck me in the night, I pray that love don't strike twice" i de siste tre årenes sterke rampelys.Låten som kommer før "Nobody's business" heter for sikkerhets skyld også "Stay". Rihanna legger med andre ord ikke akkurat skjul på sin kompromissløse tilgivelse.

For flate melodier

Ser man bort fra disse tekstlige utfordringene på Unapologetic og i stedet lytter etter Rihannas aller sterkeste kjennetegn så langt i karrieren – uimotståelige hits – er det et stykke mellom høydepunktene.

Allerede den første, Stargate-skrevne singlen "Diamonds" viste tegn på at Rihanna og hennes mange andre låtskrivere og produsenter var ute etter å lage det mer "voksne" og mer dempede albumet denne gangen, selv om det er et par-tre klubbfyllere med nå også.

Et ikke overraskende veivalg etter åtte studioalbum på syv år, kanskje, men det modne resultatet oppleves ikke som helt vellykket når såpass mange av de fjorten melodiene er anonyme.

Det blir for mye flatt fyll, rett og slett. Musikalsk, altså.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Nytt Robyn-album: Velkjent, annerledes og helt fantastisk

  2. KULTUR

    Nytt album: Skyhøyt toppnivå hos Odd Nordstoga

  3. KULTUR

    Nils Bech-album: Vellaget mellom det skjøre og det voldsomme

  4. KULTUR

    Død, brudd og psykoterapi: Robyn har vært gjennom sin tøffeste periode

  5. KULTUR

    Man kommer svært tett på et sårt menneske i noen opp-, men dessverre flest nedturer.

  6. KULTUR

    Asbjørn Slettemark: Deafheaven lager mørk musikk med dyptloddende, vakre tekster