Byliv

Fargerik, sår og vakker Carmen

Balletten Carmen spiller langt mer på følelser og eksotisk estetikk enn operaen

George Bizets opera Carmen er blitt til ballett i Bjørvika. Melissa Hough og Kaloyan Boyadjiev som Carmen og Don Jose. Foto: Erik Berg

  • Maren Ørstavik
    Maren Ørstavik
    Anmelder av klassisk musikk

Den spanske forførersken Carmen har fått god plass på scenen hos Den Norske Opera og Ballett i vår.

I januar og februar spilte operaen Bizets klassiker, i en moderne regi signert Calixto Bieito. Torsdag presenterte balletten en verdenspremiere med kliss ny koreografi av Liam Scarlett, laget spesielt for Nasjonalballetten.

Det er en fin måte å programmere på, og minner om fjorårets dobbeltoppsetning av Svanesjøen: den klassiske ogAlexander Ekmans vannballett.

Carmen er blant verdens aller mest spilte operaer og vårens to forestillinger utforsker den på ganske forskjellige vis.

Der hvor Bieito dykket ned i den skitne og desperate siden av Carmens seksualitet, holder Scarlett på et langt mer romantisert bilde av den sexy sigøynerkvinnen som sliter med å balansere frihet, makt og kjærlighet.

Å gå i dybden på verkene på denne måten er smart. Det gir huset en kunstnerisk tyngde og erfaring, samtidig som det er en publikumsvennlig måte å være nyskapende på: nysgjerrig og utforskende, men ikke aggressivt.

Tro mot fortellingen

Den unge britiske koreografyndlingen,Liam Scarlett, er først og fremst tro mot fortellingen.

Satt til 30-tallets Spania (med fine, småskjeve kulisser og kostymer – klisjéaktige, men likevel fantastisk vakre), er det Carmens tidløse indre strid som står i sentrum.

I Melissa Houghs tolkning er hun en fryd å se, der hun langsomt beveger seg fra overbevisende selvstendig og lekent sensuell til tvilende, ettergivende og angrende. Hun er teknisk flott, men har først og fremst et blikk og en holdning som er den perfekte Carmen — urolig, opprørsk og egen.

Scarlett blander et klassisk språk med fortellende bevegelser i både kropp og ansikt. Det er gjennomgående pent og tidvis veldig sterkt, men utover i balletten blir det generelle uttrykket litt likt.

Musikken bygger opp til voldsom intensitet uten at koreografien følger samme kurve, og det er først når vi kommer til Carmen og Don Joses siste dans at emosjonene får fritt spillerom i virkelig kreative bevegelser.

Det er for sent når balletten gjennomgående spiller så sterkt på følelsene.

Høydepunkter

Finalescenen er for øvrig ballettens absolutte høydepunkt. Innestengt på tyrefekterarenaen er Carmen og Don Joses siste dans full av frykt, raseri og usikkerhet – det er uklart om de danser sammen eller prøver å komme vekk fra hverandre, og bevegelsene skiller seg ut fra resten av ballettens mer tradisjonelle former.

Også møtet mellom toreadoren og Carmen er sterkt, både med mye stillere musikk og med den ubehagelige antydningen om at det er han som forfører Carmen, og ikke omvendt.

Carmen som ballett er sirkus, tragedie og kostymedrama, elegant koreografert og med Carmens hjerteskjærende historie i sentrum.

Den er en fryd for øyet og en god estetisk opplevelse, selv om den ikke vekker de aller sterkeste følelsene.

Les også

  1. Oslo-Filharmonien dropper komponistprofilen

  2. Christoph Prégardien er en bedre sanger enn dirigent

  3. Eventyraktig Lohengrin viser Operaen fra sin beste side