Ullernrevyen 2019: Ambisiøs revy som ikke holder til mål

Med toastmaster, valg, allsang og artig pauseunderholdning legges det opp til en brukermedvirket revy. Det er imidlertid bare et skall, og ideene faller stadig til jorden i Ullernrevyen.

Vår vurdering:

Jeg ler godt allerede i foajeen, der det er stilt ut «Din kanin», «Din bibel» og et bilde av Dean Martin. På scenen sitter skuespillerne og venter på at vi i publikum skal begynne å lage revyen vår. I programheftet har vi fått stemmelapper og allsang – skal dette virkelig bli vår revy?

Det er et ambisiøst anslag og kan bli veldig morsomt hvis det fungerer. Naturligvis blir vi livredde for at de skal trekke opp en av oss på scenen. Det viser seg at det å være revypublikum er mer kjedelig og ufarlig.

Godt spilt, men få poenger

Thea Vallestad leverer en strålende utegående reporter som er altfor opptatt av den økende polariseringen («Nå er den økende polariseringen klar for å levere ungene i barnehagen!») og får vise frem en flott stemme med twang i flere nummer.

Den stødigste rolletolkningen står Tyra Tvedte Kristoffersen for. Med sin Ap-politiker som prøver å snakke ungdommens språk er hun forferdelig morsom der hun minner oss om «hashtag den følelsen når Høyre vil øke fradragsberettigelsen i Renovasjonsetaten».

Denne sketsjen ville jo vært morsommere hvis denne setningen ga mening eller hadde en politisk snert. I hele revyen er det politiske, vågale og på kanten ganske så fraværende, med et hederlig unntak for et fantastisk musikalnummer med oppfordringen «Ta abort», basert på «Turn it off» fra Book of Mormon.

• Skolerevysesongen er i gang: – Vi har jobbet fra 10 om morgenen til 12 om natten hele ferien

Manglende manusarbeid

Det var forhåpentlig premierenerver som gjorde at revyen bar preg av manus skulle formidles raskest mulig. Skuespillerne snakket fort og utydelig. Stadig var det mekanisk og uten innlevelse, og det var ingen pauser – hverken for å bygge opp spenning eller la poeng synke inn.

Et hederlig unntak fra all snakkingen var en nærmest ordløs sketsj der Andrea Berner logger inn på Tinder og må fekte med zombieaktige kjempepeniser til musikken fra Dovregubbens hall.

Flere gode ideer, som improteaterparodi, spøkelseshus med dem du kjente på barneskolen og parodi på en Morgenbladet-abonnent, falt uten oppbygging og gjennomføring. De fleste karakterene var så endimensjonale og gammeldagse at det var umulig for skuespillertalentet å trenge gjennom. Dette rammet særlig Bendik Barlinn Kjelstad som er et talent. Han fikk ikke gode nok manus.

Din, min eller vår revy?

«Din revy» skulle skape vår revy. Det er et ambisiøst prosjekt, og krever gjennomføring. Kanskje det var meningen at brukermedvirkningen skulle være «fake», men jeg føler meg mer forbigått og oversett enn underholdt.

For eksempel kunne vi stemme over hvilke ingredienser vi ønsket på en pizza, som faktisk ble stekt og delt ut i pausen. Da var det så mørkt i salen at jeg ikke kunne tro at Olov Rosón Eide så hva vi mente.

Det er et morsomt og originalt grep å la skuespillerne gå rundt i roller i pausen, og blant annet samle inn ideer til kommende scener. Dessverre leste toastmaster «Marit» (Andrea Berner) i etterkant bare opp ferdigskrevne tøysete ideer.

Store dansenumre og god trøkk i band og sangere løfter Ullernrevyen. Så får det være at jeg ble litt sur da avslutningsnummeret handlet om at vi som publikum hadde feilet: Vi får terningkast 2, vi hadde jo ikke bidratt, dette ble ikke vår revy.

Nei, tenkte jeg, og hvem har ansvaret for det?