Byliv

Lars Laumann: Hermetisk, morsom og tankevekkende

På «Kompendium» – den største presentasjonen av Lars Laumann til nå – blir vi kjent med perspektiver som er både hermetiske, morsomme og tankevekkende.

Laumanns <i>Berlinmuren</i> presenteres i en scenografi som kan minne om en mur på <i>Kompendium</i>. I forgrunnen sees modeller fra hovedpersonen i filmens samling. Foto: Kunstnernes Hus. Kunstnernes Hus

  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

Laumann lager nye sammensetninger av billedmateriale fra nettet eller filmer i sine video-essays. Han bruker også litterære forelegg eller kulturhistorie som utgangspunkt for sine undersøkelser. Samtidig er han billed-arkeolog, for i sammenkoblingen av elementer graver han frem berøringspunkter vi aldri har sett.

Her ser du utstillingen:

Spådommer.

Morrissey fortelling the death of Diana forklarer hvordan The Smiths plate The queen is dead spådde den engelske prinsessens død. Teoriene er absurde, men fakta er underordnet demonstrasjonen av tidligere utenkelige forbindelser.

Eija-Riita, hovedpersonen i Berlin-muren , har giftet seg med Berlin-muren (!). Mange vil finne historien komisk, men det er fascinasjonsrommets evne til å utvide virkeligheten, og vår evne til å tenke den, som står på dagsordenen. Laumanns måler opp avstanden mellom det du forstår og det du ikke forstår gjennom trinnvise forsøk på å begripe kvinnens fremmedartede synsvinkel.

Iransk Salinger

I Helen Keller on video er ser vi en iransk adaptasjon av J. D. Salingers novelle Franny & Zooey . Det er ikke den persiske dialogen vi ser oversatt i undertekstene, dog, men en samtale som utspiller seg rundt Helen Kellers romandebut, som er et plagiat av en tidligere roman.

Fuget inn i dette dobbeltspillet ser vi sekvenser fra bokbål, deriblant scener fra François Truffauts Fahrenheit 451 . Men klippet spilles baklengs, slik at flammene ikke sluker papiret, men trekker seg tilbake slik at boken til slutt er like hel.

Her ser du utstillingen:

Utvidet oversettelse

Helen Keller on video dreier seg om oversettelse : hvordan en tekst – for eksempel Salingers novelle – ikke bare forandres språklig, men omplantes til en ny kultur – klær, gester, hus og mat – når den overføres til et annet språk.

På veien kan andre oversettelsesprosesser flette seg inn i den første, slik beretningen om Keller her hektes inn i Salinger-adaptasjonen. Keller-verket uttrykker også et håp, for gjennom den omvendte bokbrenningen antyder han at selv om én bok ødelegges, vil den kunne leve videre gjennom en av de andre oversettelsene.

Flyktninger

Det sterkeste verket er det ferske Season of migration to the north , hvor Laumann fletter sammen fortellingen om en flyktning fra Sudan og den østerrikske jøden Ruth Maier, som kom til Norge under andre verdenskrig. Maier, som forelsket seg i den norske poeten Gunvor Hofmo, var også flyktning. Hun ble fraktet ut av Norge med båten Donau og døde i Auschwitz i 1942.

Gjennom Maier og den sundanesiske flyktningen – som også er homofil – tegnes det opp et kart over vår virkelighet som strekker seg fra den pågående flyktningkrisen til Holocaust.

Springende

Ikke alle verkene er like skjerpede. Den drømmeaktige You Can't Pretend to be Somebody Else, You Already Are , som handler om sangeren Nico, er svevende og diffus. Prima, Sekunda, Afrika! , som kretser rundt tørrfiskens kulturhistorie og peiler ut fellestrekk mellom kystkulturer i Norge og Vest-Afrika, blir for springende.

Men det meste fungerer her, på sitt forunderlige vis. Laumann vider ut hvordan vi ser virkeligheten gjennom nye synsvinkler og kombinasjoner som nok kan virke hermetiske og absurde, men som etablerer uforutsette steder å betrakte samtid og historie på. På veien kan også vår forståelse av virkeligheten «oversettes» til et litt annet ståsted.

Her ser du utstillingen:

  1. Les også

    I spranget mellom jazzdans og samtidsdans på Dansens Hus

  2. Les også

    Vibeke Tandberg: Fruktbar resirkulering

  3. Les også

    The Lulu Show: Originalt, intelligent og festlig

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Kunst: Her er utstillingen som kan lære oss å beskrive det vi ser.

  2. KOMMENTAR

    Ingunn Økland: Overraskende tysk blikk på norsk kultur

  3. KULTUR

    Bokanmeldelse: Øyvind Berg er en konsekvent motstander av den gode smak

  4. KULTUR

    Slik gikk det da en afghansk innvandrer møtte den norske bonden

  5. KULTUR

    Virginie Despentes er et kunstnerisk råskinn. Les bokanmeldelsen

  6. KULTUR

    «Alle dagers ende» av Jenny Erpenbeck er et stort privilegium å lese