Byliv

Ikke en film for deg med svake nerver

Dario Argento er den mest visuelle historiefortelleren innen skrekkfilmen. Lørdag ser du hans mesterverk «Suspiria» usensurert i Oslo.

Farger, arkitektur, skygger og lys gjør <i>Suspiria </i>til en helt spesiell filmopplevelse. Foto: Cinemateket

  • May Synnøve Rogne
    May Synnøve Rogne
    Film- og TV-anmelder

Dario Argentos mesterverk Suspiria fra 1977 vises usensurert på Cinemateket med musikerne i progrock-bandet Goblin til stede. For ved siden av sine spektakulære effekter, er det ikoniske lydsporet legendarisk. Goblin holder konsert på Blå lørdag kveld.

— Bruken av farger, arkitektur, referanser litteratur, malerkunst, skulptur og musikk gir filmene en dybde skrekkfilmen sjelden innehar. Tilsammen gir dette filmene hans en drømmende og marerittaktig kvalitet, langt nærmere europeisk kunstfilm og psykedelia enn hva som var normen innen samtidens skrekkfilmer, sier Kjell Runar Jenssen ved Cinemateket.

Dario Argento ble først lagt merke til som manusforfatter på Sergio Leones Once Upon a Time in the West . I dag er han mest kjent som regissør av intrikate, intelligente og svært voldelige skrekkfilmer med tydelige spor av det psykoanalytiske.

— Filmene hans kan beundres på mange plan. Noen lar seg fascinere av råskapen og de meget banebrytende effektene, andre lar seg forføre av hans fortellermessige originalitet. For andre er det måten han mestrer mediet på som imponerer – de vanvittige kamerakjøringene i filmer som Profundo Rosso og Opera er fortsatt nesten umulige å gjenskape. Musikkbruken er også en vesentlig side av hans filmer, fra Enrico Morricone i de tidlige filmene, til Goblin i Suspiria og Profundo Rosso og Ketih Emmerson i Inferno, fortellerKjell Runar Jenssen videre.

Bør ses på kino

Er du ekte filmnerd, er lørdagen spesiell av mange grunner. Suspiria ble som den aller siste film i Europa skutt på Technicolor film, en prosess som gir de aller sterkeste fargeopplevelsene, og kan ikke helt gjenskapes i noe annet medium.

- Derfor bør den sees på kino, i tillegg er den så fullpakket med visuelle detaljer, komponert så mesterlig at en TV aldri vil kunne gi en fullverdig opplevelse. Filmkopier av denne er sjeldne, uklipte versjoner naturligvis enda mer uvanlige, så dette er en opplevelse man ikke så ofte vil kunne oppsøke, sier Jenssen.

På toppen av det hele stiller bandet Goblin opp på scenen for å fortelle om musikken, som ble komponert på grunnlag av manuset. Argento ble så imponert at han installerte et stort lydanlegg på settet og spilte høyt mens filmen ble skutt.

— Det var for å gi skuespillerne den riktige stemningen. Musikken er også mikset uvanlig høyt på filmen, og er ganske dominerende. Og det virker, avslutter Jenssen.

Hør Goblins musikk fra Suspiria her:

Les også

  1. «Glassdukkene» blir aldri farlig

  2. Homofobi som psykologisk thriller

  3. Ærlig om rotløs ungdom

afp000699783.jpg Foto: Cinemateket