Osloby

Historiske Osloby: Antikk informatikk

Glem touch-skjerm og trådløst bredbånd! På 1890-tallet var hullkort siste skrik blant Oslos datanerder.

Slik jobbet IT-avdelinger rundt forrige århundreskifte. Disse kvinnene ble kalt «punche-damer», da jobben deres besto i å slå inn hull i hullkort ved Statistisk sentralbyrå. Foto: Norsk Teknisk Museum

  • Aftenposten Redaksjon

Sivilingeniør Thomas Hysing hilser på datamaskinen NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk) - en av de første norskbygde datamaskinene. Hysing ledet arbeidet med å bygge maskinen ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk i årene 1950-1954. Foto: Svein Erik Furulund

Forsikringsselskaper var tidlig ute med elektronisk databehandling. Dette bildet er fra Norske Forenede livsforsikrings-selskap i 1961. Foto: Rude/Oslo Museum

Denne datamaskinen sto hos Standard Telefon- og Kabelfabrikk i 1961. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Electronica AS viser frem teknologiske nyvinninger på Sjølyst i 1965. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Standard Telefon- og Kabelfabrikk på Økern utmerket seg innen høyteknologi, og sysselsatte på det meste 4000 ansatte. Bildet er fra 1968. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Slik så de elektroniske arbeidsplassene ved Statens institutt for folkehelse ut i 1970. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Datarom hos Teamco AS & Co i 1974. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Det jobbes hardt ved forsikringsselskapet Samvirke i 1976. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Datamaskinene var ikke like raske på 1970-tallet som i dag. Til gjengjeld var de kjempestore. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post


Du kunne ikke laste ned apper til den, men til gjengjeld var den veldig flink til å telle: Oslos aller første datamaskin ble importert fra USA allerede i 1895, og bidro til at Statistisk sentralbyrå kunne bruke adskillig kortere tid til å behandle data fra sine folketellinger. Utseendemessig hadde maskinen, som i dag står utstilt på Norsk Teknisk Museum, lite til felles med dagens laptoper.

- Den ser ut som en skrivepult med urskiver og telleverk. Man programmerte hullkort med folketellingsdata, som alder, kjønn, etnisitet og religion. Hvert hullkort man satte inn, gjorde utslag på telleverket, sier konservator Dag Andreassen ved Norsk Teknisk Museum.

Oslos første datamaskin, amerikanske Hollerith tabulator, ble importert av Statistisk sentralbyrå i 1895. Foto: Norsk Teknisk Museum

Deretter skulle det gå helt til 1920— og 1930-tallet før datamaskinene begynte å bre om seg i det private næringslivet i Oslo.- Bedriftene som trengte å gjøre avanserte regneoppgaver hadde størst gevinst ved å investere i en datamaskin. Forsikringsselskaper var blant dem som var aller først ute, sier Andreassen.

På Teknisk Museum kan du se en av de første norskbygde datamaskinene - NUSSE. Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk så dagens lys i 1950, og ble utviklet videre de neste årene. Den ble bygget ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo under ledelse av sivilingeniør Thomas Hysing. Nusse hadde 1000 radiorør og kunne håndtere 512 ord med 32 siffer.

Dataskjerm i 1976, som i fotograferingsøyeblikket viser lagerbeholdning, salgspris og leveringstid for en tekanne. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Imidlertid var det først på 1960-tallet at elektronisk databehandling (EDB) fikk fotfeste i de brede lag av næringslivet. Da ble det lønnsomt for store bedrifter å investere i datamaskin for å holde oversikten over regnskaper, lønnsutbetalinger og lagerbeholdninger.Utover på 1970-tallet ble det også laget datamaskiner i Oslo. De største aktørene var Tandberg Data, Norsk Data og Tiki Data. Sistnevntes Tiki 100 ble standardutstyr i skoleverket, og lot elever lære programmering som valgfag.

Fra ingeniører til dataspillere

I løpet av 1980-tallet overtok imidlertid amerikanske PC-er markedet. De kunne kjøre mange flere ulike programmer enn de norske maskinene, som dermed ble utkonkurrert. Og det var på denne tiden datamaskinene begynte å ligne på dem vi bruker i dag.

Norsk Data var Norges IT-flaggskip fra 1967 til 1992. Dette bildet er tatt i 1973. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

- I 1981 kom PC-en fra IBM, og noen år senere kom Macintosh fra Apple. Da var det pek og klikk, tekstbehandlingsprogrammer og regneark, og du trengte ikke lenger være ingeniør for å operere maskinene. I stedet for å sitte med Tiki 100 og programmere, kunne du kjøpe Commodore 64 og få 100 spill på kassett, sier Andreassen.Dermed var det bare internett som manglet, og i 1993 kunne bedriften Oslonett tilby den første kommersielle internettilgangen. Den aller første serveren ble kalt «Hasle», og også denne er i dag å finne på Norsk Teknisk Museum.

- Det er en helt alminnelig, liten, grå maskin. Men når du tenker på historien rundt, er den veldig spesiell, sier Andreassen.

  1. Les også

    Her er Oslo-konsertene som hører hjemme i historiebøkene

  2. Les også

    Innvandrerne sto bak Oslos første treningsbølge

  3. Les også

    En frihavn for fine fruer

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Historiske Osloby: En gang hadde vi fabrikker

  2. OSLOBY

    Her har de jaktet på riktig vær i 150 år

  3. A-MAGASINET

    Mathias Mikkelsen solgte leiligheten for å satse alt på gründer-drømmen.

  4. A-MAGASINET

    Da computeren kom til Blindern

  5. ØKONOMI

    Amerikansk økonom: Glem smarttelefonen, tiden for de store oppfinnelsene er over

  6. KULTUR

    Han syntes kunst var for dyrt i Oslo. Løsningen hans blir elsket av vennene hans, men avvist av eksperter.