Osloby

Nå skal Oslo kommune lære barn norsk på rekordtid

Oslo kommune tester nå ut hvordan barn og ungdom kan lære norsk på ned til tre måneder, straks de er kommet til Norge.

  • Bethen Steenbuch

-Her er det vesentlig at det er elevene som er aktive og ikke læreren, sier lærer Live Berger Brekke ved Språksenteret i Oslo. Språksenteret er et prosjekt fra høsten 2014 og ut skoleåret 2017/2018. Elevene lærer norsk intensivt. Foto: Rolf Øhman

Å lære språk godt er vesentlig for å bli en del av skolemiljø og fritidstilbud. Mye tid og ressurser satses på å få nyankomne barn og ungdom inn i norsk skole. Mange elever kommer som følge av flyktningebølgen, familiegjenforening eller er barn av arbeidsinnvandrere. Skoleledere, lærere og fagfolk kurses nå av Utdanningsdirektoratet i å undervise nyankomne elever og elever som bor i asylmottak. I følge tall fra Oslo kommune får Osloskolen rundt tusen elever fra andre land hvert år. Høsten 2014 etablerte Utdanningsetaten prosjektet Språksenteret for intensiv norskopplæring med varighet ut skoleåret 2017-18.

-Vår foreløpige evaluering i våres viser at Språksenteret bidrar til å utvikle kvaliteten i opplæringen av nyankomne elever, sier avdelingsdirektør Margaret Westgaard i Utdanningsetaten.

Lærer språk raskest ved muntlige øvelser

En vanlig skoledag i november går lærer Live Berger Brekke rundt i klasserommet og veileder, mens elevene skriver ned setninger og øver muntlig to og to. Også i sommerferien begynner nye elever ved Språksenteret. Shriya Sharma fra India begynte i august og snakker og forstår norsk allerede.

-Jeg synes vi lærer mest med muntlige øvelser. Å lære norske ord er lett, men uttalen og grammatikken er vanskelig. Men vi er innstilt på å jobbe mye, fordi dette er et intensivkurs, sier hun, som snakker flytende engelsk. Elever med engelsk eller fransk som fremmedspråk lærer ofte norsk raskt. Elevene som er plukket ut til å gå på Språksenteret har mye skolegang fra før.

Viktig å kunne snakke med jevnaldrende

Språkopplæring og inkludering er viktig, når nyankomne elever skal inn i skolen. Skolemyndighetene evaluerer nå hvordan dette fungerer i hvert fylke- og hvor kompetansen må heves. Foto: Rolf Øhman

– Det er viktig for barn og ungdom å ha et visst språknivå for å kunne snakke med andre og bli en del av et miljø, sier rektor Anne Myhrvold.

De som kan sitt eget språk godt, står bedre rustet til å lære norsk. Ved Språksenteret ser de også at nyankomne elever uten særlig skolegang fra før har mye annen kompetanse:

-Mange som kommer hit er streetsmarte. De har kanskje jobbet med salg og lært seg hoderegning selv. Vi har også fokus på elevenes morsmål og bruker det som ressurs i opplæringen. Det styrker elevenes identitet og inkluderer dem, noe som er vel så viktig som fagene, sier Myhrvold.

Språkopplæring er ikke nok

Rundt 55 elever fra 5. til 10. klasse går på skole ved Språksenteret. Alle nyankomne elever i Oslo blir testet ved Språksenteret med tanke på språk og fagkunnskap før de plasseres i et av innføringstilbudene i Osloskolen. Foto: Rolf Øhman

Kursrekken fra Udir holdes i alle landets fylker. Samtidig samarbeider Udir med fylkesmenn, Helsedirektoratet, NAFO, universitet, høgskoler og RVTS om gjennomføringen av denne satsingen. Å lære barna og ungdommene norsk er første steg inn i vanlig skoleundervisning. Men språkopplæring er ikke nok.

– Skolen skal kunne ivareta hele barnet. Vi evaluerer fagseminarene i hvert fylke for å se hva lærere og andre som jobber med nyankomne barn trenger av kompetanse, sier seniorrådgiver Ragnhild Meisfjord i Udir.

Skolens personale må ha de riktige holdningene

– Lærere må få bedre kjennskap til hvordan man jobber godt med språkopplæring og undervisning generelt for barn med annet morsmål enn norsk. Å ivareta barn og unge har mange sider.

Det er for eksempel feil å tenke på mennesker på flukt som svake personer. Mange av barna har mye ressurser. Mange kommer også hit med traumer. Skolen trenger mer kunnskap om betydningen av å være på flukt. Vi vet for eksempel at barns konsentrasjon svekkes av å være i en fluktsituasjon.

Det er viktig at skolens personale har de riktige holdningene og kjenner til symptomene på PTSD (post traumatisk stress syndrom), sier Ragnhild Meisfjord.

Tar grunnskole og videregående samtidig

Kombinasjonsprosjektet fra Thor Heyerdahl skole i Larvik kombinerer grunnskoleopplæring og videregående skole. Nå spres prosjektet utover i landet. Foto: Rolf Øhman

-Mange skoler har behov for mer kompetanse i opplæring av nyankomne elever med få eller mangelfulle norskferdigheter. Mange har utfordringer som konsekvens av flukt, krigsopplevelser og usikkerhet med hensyn til oppholdstillatelse, sier Sigrun Aamodt, leder av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ved HiOA.

Hun sier at lærere må kunne arbeide med språk i alle fag og bidra til at alle elever deltar aktivt og lærer noe. Aamodt tror at mange skoler kan lære mye av andre skoler. Hun trekker frem Kombinasjonsprosjektet ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik:

– De har lykkes med et opplegg for de elevene som kommer sent inn i skoleløpet. Det er en utfordring å komme sent i skoleløpet med mangelfull skolegang fra hjemlandet. Her får elevene grunnskoleopplæring på den videregående skolen. De omgås samtidig andre elever og har et tilrettelagt opplegg i fem fag. Kombinasjonsprosjektet er i gang i Buskerud, Hordaland og Finnmark og er tenkt igangsatt i Telemark og Østfold og Møre og Romsdal, sier Sigrun Aamodt.

Også NAFO er opptatt av å benytte de språklige og kulturelle erfaringene elevene har som ressurser i skolen:

- Elevene vil oppleve at de blir sett og anerkjent som en del av fellesskapet.

  1. Les også

    Lurt å lære barn språk tidlig

  2. Les også

    Det er morsomt å jobbe med koding

Ved Språksenteret i Oslo lærer elevene norsk etter intensivmetoden. Etter noen måneder begynner de å hospitere i vanlig skole- før de begynner der for godt. Foto: Rolf Øhman

Les mer om

  1. Skole
  2. Språk
  3. Flyktninger
  4. Lærere
  5. Norskopplæring

Relevante artikler

  1. NORGE

    44 oslobarn møtte ikke til skolestart i høst

  2. DEBATT

    Hvorfor skal jeg oppfordre mine elever til å ytre seg i det offentlige rom, når det preges av hets, uthenging og latterliggjøring?

  3. NORGE

    – Det finnes ingen unnskyldning for at det vokser opp barn i Norge som ikke får skolegang

  4. NORGE

    Oslo-skolen manglet 37 barn etter ferien. «Syk bestemor». «Mistet flyet». Det er standardforklaringene rektoren får.

  5. DEBATT

    Det er farlig å avfeie voldsøkningen i norsk skole som enkelthendelser

  6. OSLOBY

    Sprengfullt på den tyske skolen – må vurdere inntaksstopp