Osloby

Tullinløkka-utredning sterkt forsinket

Statsbyggs utredning om bruken av Nasjonalgalleriet og Tullinløkka-området er sterkt forsinket, og kommer ikke før til våren.

Hva skjer med Nasjonalgalleriet etter at det nye museet er på plass ved Vestbanen i 2020? Ivan Brodey/Statsbygg

  • Heidi Borud

Det finnes knapt en tomt i landet som er utredet så mange ganger som Tullinløkka. Statsbygg skulle nå i november levert fra seg sin såkalte konseptvalgutredning (KVU) for Tullinløkka og bruken av blant annet Nasjonalgalleriet.

  • I forrige uke presenterte Entra sine nye planer for Tullinløkka. Slik ønsker de at løkka skal se ut om noen år.
    Mange aktører har vist interesse for bygget, og det knytter seg stor spenning til hva som skjer med det fredede bygget etter at det nye Nasjonalmuseet står klart på Vestbanen i 2020.

Flere interessenter

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim sier arbeidet er forsinket fordi det er flere aktører enn ventet som har meldt seg med innspill til bruken av de statlige bygningene rundt Tullinløkka.

— Vi har invitert inn berørte parter til å delta i en åpen prosess og da må vi også ta oss tid til å vurdere innspillene, sier Aschim.

Mens Statsbygg lager konseptvalgutredning (KVU), skal den eksterne kvalitetssikringsrapporten danne grunnlaget for regjeringens beslutning om valg av konsept for Tullinløkka. Utredningen vil ifølge Statsbygg foreligge først i april 2016.

Rapporten vil inneholde både fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet og bruken av bygningen St. Olavs gate 32, der Norges geografiske oppmåling/Statens Kunstakademi tidligere har holdt til. Rapporten utføres på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Endeløse utredninger

Historien om Tullinløkka er historien om endeløse utredninger, politiske omkamper, nye kompromisser, vedtak og enda flere utredninger.

I innspurten av budsjettforhandlingene før jul i fjor fikk Venstre flertall i Stortinget for følgende anmodningsforslag:

"Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten en ny totalrenovering. "

Vedtaket var det som førte til at kulturminister Thorhild Widvey og kommunal-og moderniseringsminister Jan Tore Sanner samlet seg om å be Statsbygg utrede spørsmålet enda en runde. Det vurderes også privat bruk – salg eller utleie – av bygget.

- Liten betydning

Flere aktører har vært inne til samtaler med Statsbyggs utredere, blant annet Nasjonalmuseets direktør, Audun Eckhoff. På spørsmål om hvilken betydning forsinkelsen har for Nasjonalmuseet, sier Eckhoff til Aftenposten:

— Når Statsbygg nå velger å bruke mer tid på utredningen om fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet, så ser jeg det som uttrykk for ønsket om å gjøre en grundig jobb. Det synes vi er positivt. Vi har vært rådspurt i prosessen og er i god dialog. Jeg opplever at de er i ferd med å gjøre en solid jobb. Det viktigste er ikke om konklusjonen kommer nå eller til våren, men at det er en godt fundert beslutning, sier Audun Eckhoff.

-Det må være innlysende

Flere sentrale aktører i kulturbransjen er engasjert i saken. Direktør Tone Hansen ved Henie Onstad Kunstsenter mener det må være opplagt at det gamle Nasjonalgalleriet blir en del av Nasjonalmuseets organisasjon. Bygget er fredet av Riksantikvaren og det er klare føringer på hva det kan brukes til.

— Det må være innlysende at Nasjonalgalleriet blir en del av Nasjonalmuseets portefølje, Det er den viktigste prioriteringen man må gjøre nå. Så må bygget pusset opp, og det blir opp til Nasjonalmuseets ledelse å prioritere hva bygget skal inneholde.

nlazn34fh2yopuq6w6ynsg_doc6n8y2vrhl7d1jj4fb9g0-T9fqDi4axB.jpg MIR AS, Kleihues + Schuwerk Gese

-Hva synes du om arkitekturen?

-Jeg tror det blir fint. Det er et meget seriøst arkitektkontor. Jeg synes bygget lukker seg om seg selv, og jeg tror det kan fungere bra, og skape gode utstillingsrom for kunsten. Det er det viktigste, sier Tone Hansen.

Sparebankstiftelsen kjøper kunsten

Sparebankstiftelsen DNB er en av Nasjonalmuseets viktigste samarbeidspartnere og har deponert flere sentrale kunstverk i Nasjonalgalleriet de siste årene. Direktør André Støylen sier ivaretagelsen av Nasjonalgalleriet er det strategisk viktigste kulturpolitiske spørsmålet nå. Han har også vært inne til samtaler med Statsbyggs utredere.

  • — Hvor kommer pengenen fra?
Les også

Det er noe lett skinnhellig over kulturlivets frykt for å bli besudlet av private sponsorer | André Støylen

Høyres Nikolai Astrup og direktør Audun Eckhoff i Nasjonalgalleriet. Tor G. Stenersen

-Vi har gitt våre innspill til Statsbygg, og vi er opptatt av den historiske forpliktelsen vi har til å ta vare på Nasjonalgalleriet. Forsinkelsen får ingen betydning for vårt samarbeid med Nasjonalmuseet. Det viktigste nå er konklusjonen, sier Støylen.

  • Kunstinteressert: les intervju med den prisbelønnede kunstneren Vanessa Baird:
  1. Les også

    Vanessa Baird: - Det er et nederlag å bli så syk.

  2. Les også

    - Med inspirasjon fra Louvre i Paris

  3. Les også

    Kunstverket: Monet udødeliggjorde Paris

  4. Les også

    Advokatene vil inn i Nasjonalgalleriet

  5. Les også

    Fortsatt kamp om Nasjonalgalleriet

  6. Les også

    Tullinløkka, alle tiders hodepine

Les mer om

  1. Kulturpolitikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Nasjonalgalleriets «redningsmenn» etterlyser ideer til hva museet kan fylles med

  2. KULTUR

    Stein Erik Hagen: - Jeg låner ikke ut kunst for at den skal settes i kjelleren

  3. KULTUR

    Arkitekt Fredrik Torp om Nasjonalgalleriet-striden: En hån mot Kultur-Norge

  4. KULTUR

    Stadig tøffere kritikk av Nasjonalmuseets leder: - Han tar ingen kamper og all kritikk avvises

  5. KRONIKK

    Spillet om Nasjonalgalleriet | Ulf Grønvold

  6. KULTUR

    Nasjonalgalleriet skal bli folkets kunsthus