Osloby

Oslo-luften: Bedre, men ikke bra

På 1970-tallet ble Oslo-luften igjen usynlig. Det betyr ikke nødvendigvis at den er blitt renere og mindre usunn.

0303nitrogendioksyd-OFIftPHJfD.jpg

  • Stein Erik Kirkebøen

Den amerikanske komikeren og filmprodusenten Woody Allen trives best i New York, og sier at han ikke stoler på luft han ikke ser.

Han ville følt seg tryggere i Oslo for 30–40 år siden enn i dag.

Smog'en forsvant

Helt ut på 70-tallet kunne smog’en, en tykk grøtete luft som tydelig reduserte sikten i bygatene, ligge tung over Oslo.

Oslo-luften er på mange måter blitt bedre, men når det gjelder NO2, som dieselbilene slipper ut, sliter Oslo med å hodle seg under grenseverdiene. Frank May

— Ja, tidligere var Oslo-luften så møkkete at det gikk merkbart ut over sikten. Det skyldtes først og fremst bruk av tungolje, fyring med ved og koks og industrivirksomheten. Industrien ble nedlagt og en rekke tiltak ble satt i verk mot andre typer utslipp. De var så vellykkede at problemet forsvant i løpet av 70-tallet. I dag er ikke sikten noe problem, sier forsker Dag Tønnesen ved Norsk institutt for luftforskning (NILU). - Betyr det at Oslo-luften er bedre enn den har vært på mange tiår?

— Det betyr i hvert fall at den er klarere. Problemene med de store partiklene og sot fra industri, kullfyring og tungolje er stort sett borte, men andre ting har overtatt. Samtidig som luften i Oslo er veldig mye bedre enn luften i storbyer som virkelig er forurenset, tilfredsstiller den på noen områder ikke EU/EØSs krav til luftkvalitet. Det er ikke mange europeiske storbyer hvor luften gjør det. Spesielt når det gjelder NO2, som dieselbilene slipper ut, sliter Oslo med å komme under de oppsatte grenseverdiene, sier Tønnesen.

I denne barnehagen tar de ingen sjanser, men holder barna inne i rushtiden

Luft er sammensatt

Det er ikke lett å si om luftforurensningen er blitt bedre eller verre. Luftkvaliteten avgjøres av mange forskjellige faktorer.

— Det er umulig å si om den er blitt mer eller mindre helseskadelig. Noen problemer er bedre eller kanskje til og med borte, andre kommer til, sier seniorforsker Marit Låg ved Folkehelseinstituttet, som også trekker frem bilkjøringen som det store problemet.

— Vi vet NO2 og svevestøv ikke er bra. Det er ikke bra for folk som har astma og andre luftveisproblemer, og det er ikke bra for folk med hjerte- og karsykdommer. Undersøkelser viser også at det over lang tid har negativ helseeffekt på folk som i utgangspunktet er friske å holde seg mye i sterkt forurensede områder. Hvorfor det ikke er bra, vet vi ikke så mye om, sier Låg.

Forkorter livet

- Hvor farlig er det?

— Det er gjort mange undersøkelser av det, og man har regnet seg frem til at folk i Europa i gjennomsnitt får forkortet livet med cirka åtte måneder på grunn av luftforurensning, for Norden er det litt færre måneder. Men det er store forskjeller. Også innenfor Oslo er det store forskjeller på luftkvaliteten i lavereliggende områder langs de store veien og oppe i høyden ved Marka, sier Låg.

Hver enkelt bil er kanskje blitt renere, men det hjelper ikke når det blir så mange flere av dem hele tiden. Håkon Mosvold Larsen

— Bilene slipper nesten ikke ut noen ting, piggdekkene er nesten borte og vedfyringen er reduserte. Hvorfor blir det ikke bra?- Fordi det er flere biler som kjører lengre. Det er bilen og biltrafikken som er problemet når det gjelder luftforurensningen i Oslo. Hver enkelt nye bil slipper ut mindre enn de gamle, men siden det er mange flere av dem og de kjører lengre, blir utslippene større. Piggdekkgebyret har vært en knallsuksess, det ga utslag på målinger med en gang det ble lansert. Men biler produserer svevestøv også uten piggdekk, sier Tønnesen.

En dårlig vinter er godt for luften.

Grenseverdier er viktige

- Norge er stevnet for EU-domstolen fordi vi overskrider grenseverdien for NO2 og for svevestøv. Gjør det noe, eller er disse grenseverdiene bare tenk-på-ett-tall-øvelser?

— Nei, i utgangspunktet er de satt der hvor man mener det er helsefare. I tillegg til helse har også praktiske og økonomiske hensyn spilt en rolle. Til tross for dette er nok ikke mange storbyer som klarer å holde seg under alle grenseverdier, noen har mye, mye høyere verdier enn Norge.

– Hvorfor er det da så viktig å overholde dem?

-Først og fremst av hensynet til helsen. Dessuten er det noe vi har forpliktet oss til gjennom avtaler og lovverk. For det tredje er de et godt mål å jobbe mot. Det er jo greit å ha luft som er sånn at folk ikke blir dårligere av å bo i byen, sier Låg.

  1. Les også

    Advarer mot dårlig luft i Oslo

  2. Les også

    Tidoblet bompris for dieselbiler?

  3. Les også

    Norge stevnes for dårlig luftkvalitet

  4. Les også

    EUs svovelpreken: Skip, skjerp utslippene!

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Dårlig luftkvalitet i Oslo tirsdag og onsdag - folk i risikogruppene oppfordres til å holde seg unna store veier

  2. OSLOBY

    Lufta er for alle i dag

  3. OSLOBY

    Vårfenomen i tørre Oslo-gater gir «betydelig helserisiko»

  4. OSLOBY

    Varsler høy luftforurensing i Oslo mandag

  5. OSLOBY

    Ny rapport slår alarm om luften i Bjørvika: – Langt mer forurensning i området enn forutsatt

  6. OSLOBY

    Ingen nye tiltak mot helsefarlig luft i Oslo