Osloby

De frykter at barn kan være utsatt for vold eller overgrep, og føler seg alene i «systemet.» Men det er hjelp å få.

Ansatte føler de er alene med ansvaret for utsatte barn. – Systemet svikter, påpeker byråd Inga Marte Thorkildsen.

To tomme stoler venter på en helsesøster og en familieterapeut som er bekymret for et barn. I bakgrunnen sitter det tverrfaglige konsultasjonsteamet på Barnehuset. I forgrunnen leder Helge Angell-Hansen. Olav Olsen

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

I ett år har konsultasjonsteamet på Barnehuset i Oslo gitt råd og veiledning til barnehagelærere, barnevernsansatte, lærere og andre som jobber med barn.

Teamet på Barnehuset er et eksempel på tiltak som byråd Inga Marte Thorkildsen mener virker, for å få til endring i måten etatene jobber sammen om barn på.

Torsdag ble strategien for «Barnehjernevernet 2017–2019» behandlet i Byrådet. Målet for strategien er å oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep og forebygge at det skjer.

  • Vold mot barn: Det er torsdag. Syv nye saker har havnet på Stovner-politiets bord.

Byråd for eldre, helse og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen, med klar melding til konsultasjonsteamet: – Dere tar tempen på hvordan «systemet» virker. Jeg håper dere vil komme med klare tilbakemeldinger dersom noe bør endres! T.h politioverbetjent Hanne Blomfeldt, t.v., Jan Frode Snellingen fra Familievernet. Olav Olsen

Sterke følelser

Rundt langbordet på Barnehuset i Oslo sitter 13 eksperter på barn fra ulike faginstanser. Det er representanter for politi, barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsestasjonen, barnevernet, familievernet og helsevesenet. Også påtalejurister og jurister i barne- og familieetaten er til stede.

Med ryggen til konsultasjonsteamet skal en helsesøster og en familieterapeut snart fortelle historien om barnet de føler stor uro for. For en time siden satt en annen i stolen, en lærer på barneskolen.

Serviettholderen på bordet har nettopp vært i bruk. Det hender folk som kommer hit for å få råd og veiledning gråter når de forteller om barn de har bekymring for. Flere er dypt følelsesmessig involvert i sakene.

Barnehage-bekymring for femåring

Eksempel på sak som har vært til behandling i konsultasjonsteamet i løpet av året:

Gutt (fem år) har gått i barnehagen siden han var to. De siste to månedene har personalet gjentatte ganger observert ham ta initiativ til lek med fokus på egne og andre barns kjønnsorganer; spesielt på yngre gutter på avdelingen. Han virker meget pågående og andre barn er redde og unngår ham. Han benytter ord og uttrykk relatert til kjønnsorganer og handlinger som barn på hans alder normalt sett ikke kan eller forstår betydning av, og som personalet reagerer på. Når de setter grenser for ham reagerer han ofte med frustrasjon og sinne.

Til teamet: Rådsøker uttrykker bekymring for barnet og etterspør innspill på hva barnehagen kan gjøre. Tiltak for å hjelpe gutten å regulere adferd. Barnehagen har vært på kurs om seksuelle overgrep, og lurer på om guttens adferd kan henge sammen med noe han selv har opplevd?

Lettere å fortelle med ryggen til

Stolene er plassert med ryggen til konsultasjonsteamet fordi det kan oppleves skummelt å henvende seg til et stort team. Den første delen av timen gjennomføres som en samtale mellom rådsøker og lederen for konsultasjonsteamet, mens de 13 sitter i bakgrunnen og lytter.

Etter at rådsøkeren har lagt frem saken sin, snus stolen slik at rådsøker og teamet har direkte kontakt, og teamet får anledning til å stille utdypende spørsmål. Til sist foretar teamet en «ledet refleksjon» med utgangspunkt i informasjonen som er presentert. Rådsøker hører på uten selv å kommentere.

I tillegg til å bistå rådsøkerne er teamet også et sted der medlemmene kan bygge relasjoner på tvers av fagetater og få til en god dialog.

– Folk som kommer føler ofte at de er ved et veiskille, sier team-deltager Jan Frode Snellingen fra Familievernet. Olav Olsen

– De er ved et veiskille

– Vi opplever ofte at folk som kommer hit, står alene. De er ved et veiskille og vet ikke hvilken vei de skal velge, sier team-deltager Jan Frode Snellingen fra Familievernet. – Vi kan bidra til å gjøre de ulike veiene videre tydeligere for dem.

Alle saker drøftes anonymisert.

– Konsultasjonsteamet overtar ikke saker eller ansvar fra dem som søker råd, og undersøker ikke sakene ut over det som presenteres her, sier Angell-Hansen. Han ringer rådsøkeren noe senere i etterkant for å høre hvordan opplevelsen har vært, og om konsultasjonen har vært til hjelp.

– Hva hvis det som presenteres for teamet er av svært alvorlig karakter, og rådsøkeren ikke følger opp etterpå?

– Hvis det er slik at en sak vi hører om utløser meldeplikt til barnevernet, gir vi råd om at den bør meldes – og tar raskt kontakt i etterkant for å se om det er fulgt opp, sier han.

De mest alvorlige og åpenbare sakene som politiet åpenbart må ta tak i, sluses direkte dit og kommer ikke inn for konsultasjonsrådet.

Teamdeltagere Mari S. Vestrheim, juridisk rådgiver ved barne- og familieetaten, og helsesøster Ingebjørg Strai Nordsveen på Grorud helsestasjon utveksler erfaringer. Olav Olsen

Byråden: – Systemet svikter

Byråd Inga-Marte Thorkildsen har fått være til stede denne onsdagen mens rådsøkerne har beskrevet dilemmaene de står i. Hun sitter igjen med inntrykket av at ansatte føler de er alene med ansvaret for utsatte barn, også etter å ha prøvd flere muligheter i hjelpeapparatet.

– Dette er tydelige eksempler på systemsvikt, sier hun.

– Fagfolk jeg er i kontakt med er så bekymret for barn og familier at de nesten går til grunne. Mange sier de opplever ansvarspulverisering.

Hun synes det var sterkt å høre hvor viktig det er for fagfolk å få råd og støtte fra dette teamet.

– I Oslo har vi tradisjon for bare å snakke om det som går bra. Vi må tørre å ta opp det som ikke fungerer også, påpeker hun.

Leder for konsultasjonsteamet, Helge Angell-Hansen, håper teamet vil bli brukt mye mer fremover. – Det er ikke alle som vet at vi finnes ennå. Olav Olsen

Helsesøster hjem til alle

«Barnehjernevernet» skal innføres i hele Oslo innen 2019.

– Barnehjernevernet handler om å sikre at utsatte barn blir et felles ansvar, lederforankret, med felles kunnskap og verdier i bunnen, på tvers av tjenester og fag. Vi må få slutt på at vi skyver barn og familier mellom oss, lukker øynene og håper at det går bra, sier byråd for Inga Marte Thorkildsen.

Tre bydeler var piloter i 2016 og er «motorbydeler» i 2017: Frogner, Østensjø og Nordre Aker.

  • Bydel Frogner fokuserer på arbeidet med «barnevernsøvelser» og at barnverntjenesten skal gjøres kjent for barn i barnehager.
  • Bydel Østensjø arbeider særlig med tverrfaglige team i barnehagen for på denne måten å bringe tjenestene ut der innbyggerne er.
  • Bydel Nordre Aker satser på innbyggerinnsikt gjennom omfattende intervjuer og dialoger med ulike grupper av innbyggere fra 5 år og oppover. Dette har gitt bydelen kunnskap om arbeidsformer og organiseringsformer i tjenestene rettet mot barn, unge og familier.

Erfaringene fra de tre bydelene skal nå spres til de andre.

Et viktig tiltak er «Nye familier»: Alle som får barn for første gang – eller får barn i Norge for første gang – får tilbud om hjemmebesøk fra svangerskapet av og inntil barnet når toårs alder. I løpet av neste år skal 11 av 15 bydeler ha tilbudet på plass. Innen 2019 skal det omfatte hele byen.

Les mer om

  1. Inga Marte Thorkildsen
  2. Oslo
  3. Vold
  4. Barnevern
  5. Overgrep
  6. Familie

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Her lærer barna om hva som er lov og ikke lov å gjøre mot barn

  2. OSLOBY

    Inga Marte Thorkildsen om barnevernsbarna som har fått oppreisning: – Vi må ikke lure oss til å tro at de vonde historiene hører fortiden til

  3. KOMMENTAR

    Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mangler politisk handlekraft

  4. OSLOBY

    - 12 barn i enetiltak koster enorme summer. Vi vet ikke engang om det fungerer.

  5. NORGE

    Kari Killén (84) har forsket på omsorgssvikt siden 1960-tallet: Mener mangler i barnevernet svekker rettssikkerheten

  6. NORGE

    Barnevernslederne i Oslo ville ta i bruk velprøvd metode for ungdom med adferdsproblemer. De fikk nei fra kommuneledelsen.