Osloby

Hvorfor er det så mye engasjement rundt 15 år gamle skilt på Bislett stadion?

– Folk la ikke merke til det før de ble erstattet med noe stygt, sier Christian Dahle i arkitektfirmaet som bygde nye Bislett i 2005.

Bildene viser skiltet slik det var (t.v), og slik det er nå.

  • Anders Veberg
    Kulturjournalist

Hvorfor er det så mye engasjement rundt skiltene på Bislett stadion?

Saken om at fasaden ble forandret, er blant de mest leste på Aftenpostens sider denne uken.

– Jeg er glad for at det blir baluba rundt det, sier Christopher Haanes.

«Hjallis» foran det nye skiltet. TERJE PEDERSEN

Han er designer, forfatter og kalligraf, som betyr «skjønnskriver» – en profesjonell «bokstavnerd», for å bruke Haanes’ egne ord. Hos Minerva skriver han om det nye skiltet og takker farvel til egenarten.

Christopher Haanes er designer, forfatter og kalligraf. Privat

Han tror det er flere grunner til at folk reagerer på de nye skiltene.

– Det passet så veldig godt til de rene linjene i bygningen, sier Haanes om de gamle bokstavene.

Samtidig mener han at det nye skiltet føyer seg inn i rekken av det han kaller visuelle overtramp. Han trekker frem Barcode i Bjørvika, nye profiler for Vy og Oslo Met, og ikke minst: Y-blokken i regjeringskvartalet.

– Nå er det blitt trampet på et nasjonalt ikon som minner om gamle dager. Da sier mange at nok er nok, sier Haanes.

Slik så det ut i 2002. På den tiden var det også OL-ringer på fasaden, men de var midlertidig fjernet da dette bildet ble tatt. Hasselknippe, Olav

– Mange vet nok ikke at Bislett stadion er ny

Christian Dahle er daglig leder i arkitektfirmaet C.F. Møller. C. F. Møller Architects

Likevel: Bislett stadion er faktisk bare 15 år gammel.

– Mange vet nok ikke at Bislett stadion er ny, sier Christian Dahle, som er daglig leder i arkitektfirmaet C.F. Møller.

De vant arkitektkonkurransen i 1995. Ti år senere var nye Bislett stadion ferdig.

På forsiden av stadion, bak statuen av skøytelegenden Hjalmar «Hjallis» Andersen, ble det hengt opp et stort og gult skilt i 2005. Den gangen var Dahle en ung arkitekt som fulgte konkurransen fra utsiden.

Han forteller at bokstavene ikke ble valgt tilfeldig. Både skrifttype og farge skulle passe til «Bislett-identiteten», og se tilbake mot designet til Frode Rinnan fra 30-tallet.

– Bislett stadion er plassert så selvfølgelig i området, og skiltene fulgte opp den selvfølgeligheten. Folk la ikke merke til det før de ble erstattet med noe stygt, noe som så ut som vanlige skilt på andre hus. Eller enda verre, fonter vi ser på brevark og trykksaker, sier Dahle.

Bokstavene på det nye skiltet bruker skrifttypen Oslo Sans, som etter planen skal brukes på alle flater i kommunen, både skilt og brevark.

Byantikvaren: – Litt tidlig å erklære det verneverdig

Fra rundkjøringen ved Bislett stadion på 90-tallet. Jon Petter Evensen

– Jeg mistenker nok at folk tror at skiltingen og anlegget er eldre enn det faktisk er, sier Vidar Trædal hos Byantikvaren. Han forteller mer om historien bak bygningen.

– Det er et anlegg med veldig lange tradisjoner. Det var et kommunalt idrettsanlegg veldig tidlig, sier Trædal.

På 30-tallet ble stadion tegnet av Frode Rinnan i funksjonalistisk stil, og sto ferdig i 1940. Til vinter-OL i Oslo i 1952 ble stadion oppgradert av samme mann.

Vinter-OL i 1952. Fakkelen med den olympiske ild føres inn på Bislett stadion av Eigil Nansen (21), Fridtjof Nansens sønnesønn. AFTENPOSTEN

– Så sto Bislett mer eller mindre slik frem til 90-tallet. Da kom et ønske om å bygge om, etter at anlegget opphørte som skøytearena i 1988, sier Trædal.

Det tar oss til arkitektkonkurransen i 1995. Daværende byantikvar, Hans Jacob Hansteen, satte noen premisser for det nye bygget, blant annet at mest mulig av de eksisterende elementene burde integreres i en ny stadion, og at Bislett stadions karakter måtte respekteres.

Siste finish på nye Bislett stadion, 2005. Nordby, Carl Martin

– Selv om det nye bygget har arkitektoniske kvaliteter, er det litt tidlig å erklære det verneverdig som arkitektur, sier Trædal, 15 år etter at den nye stadion stod ferdig.

Verneinteressene knytter seg først og fremst til kultur- og idrettshistorien, og byrommet som anlegget er en del av.

Men tilbake til skiltene:

– Vi har litt problemer med å se at det var en helhetlig skilting på Bislett stadion i det hele tatt før utpå 70- eller 80-tallet. Vi anser vel ikke skilthistorikken som så interessant at vi ser skiltet som verneverdig i seg selv, sier Trædal.

– Så sjelden at man nesten spretter champagnen

«Kupper’n» foran stadion i 2017. Audun Braastad / NTB scanpix

– Det har ikke så mye med alderen å gjøre, sier Christopher Haanes om reaksjonene på Bislett stadions nye skilt.

Han tror heller at reaksjonene handler om at designet på bygningen som sto ferdig i 2005 bare fungerte.

– Folk var glade for at det nye bygget ikke var grusomt. Og for én gangs skyld var skiltet ganske bra. Det skjer så sjelden at man nesten spretter champagnen, sier Haanes.

Stikkord: Universell utforming

Den nye grafiske profilen på Frogner stadion. Signe Dons

I kommunen er det Kultur- og idrettsbygg som har ansvaret for de nye skiltene. Kommunikasjonssjef Haakon Berg Jensen skriver i en e-post at de har skiftet skilt på flere kommunale idrettsanlegg de siste årene.

– En gjennomgang av idrettsanleggene tilbake i 2015/2016 avdekket et behov for å ivareta universell utforming på en bedre måte og øke lesbarheten. Hovedhensikten har vært å gjøre det enklere for publikum og brukere når det gjelder å orientere seg og finne frem til sentrale funksjoner i anlegget, skriver han. Han legger til at de nye skiltene er i tråd med den nye visuelle profilen.

– Vi vil skilte nye anlegg i tråd med ny visuell profil og eventuelt re-skilte gamle anlegg der det er behov, skriver Jensen.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen (Ap), ønsker ikke å kommentere saken fredag.

Les mer om

  1. Oslo

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Nytt skilt på Bislett stadion vekker oppsikt: – Jeg skjønner at folk synes det er dust, sier byråden

  2. OSLOBY

    Endrer skiltene på Bislett stadion – igjen

  3. KOMMENTAR

    Hva i helvetica har skjedd på Bislett?

  4. OSLOBY

    Gatelangs: Bli med til Homansbyens perlerad

  5. REISE

    Snarveier i Trondheim og «Manhattan» i Drammen. Her er ti urbane attraksjoner i Norge.

  6. OSLOBY

    En av de ti snøfattigste vintrene siden 1897