Osloby

Oslo før: Byens spor

I løpet av sin 1000 år lange byhistorie har Oslo opplevd brå endringer, nye planer og store omveltninger som det fortsatt er spor av rundt om i byen.

Høydeforskjellen bak Sankt Hallvardskatedralens ruiner i Ruinparken i Gamlebyen forteller høyden på jordlaget som skjulte de historiske minnene. Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Sommerens serie «Gatelangs» anbefalte ni sentrale rusleturer i Oslo. Takk til alle dere som skrev tilbake og fortalte om hyggelige rusleturer langs de anbefalte gatene på jakt etter byhistoriske spor.

Så hvorfor ikke fortsette jakten i visshet om at det finnes spor av byens utvikling nesten over alt? Det gjelder bare å se etter det som skiller seg ut fra omgivelsene, ved å se opp, se ned og se rundt deg når du likevel er ute og går gatelangs.

Spor etter den begravde middelalderby

Ankerjern i Rådhusgata 28: Tro mot tradisjonen prydet man med ankerjern da Rådhusgata 28 fra 1666 ble slått sammen med nabobygningen og gitt felles fasade 250 år senere. Leif Gjerland

De fleste av oss kjenner til den dramatiske endringen som Christian 4. skapte da han i 1624 opprettet Christiania som en ny by på den andre siden av Bjørvika, og kommanderte byens befolkning over dit.

Litt mindre kjent er det nok at han i tillegg lot hele den utbrente middelalderbyen legges under jord. Det ble gitt til festningen som erstatning for dyrkingsjorden som festningen måtte gi fra seg. Derved ble Oslo verdenshistoriens eneste eksempel på et kongelig vedtak om at by og land skal bytte plass. Det nye laget med jord oppå middelalderbyen gjorde at den gamle byen ble glemt og fikk tilnavnet «Nordens Pompeii» da den ble gjenoppdaget midt på 1800-tallet.

Flere steder i Gamlebyen kan du finne spor etter denne jordoppfyllingen. Se f.eks. etter høydeforskjeller rett ved ruinene etter middelalderbyens kirker, klostre og borger.

Spor etter Christianias murtvang

Nabogårdene på Torshov er bygget i forskjellige stiler fordi boligbyggingen sto omtrent fullstendig stille etter det store Kristianiakrakket i 1899. Leif Gjerland

Samtidig som han la middelalderbyen Oslo under jord i 1624, opprettet Christian 4. den nye og tryggere byen Christiania innunder Akershus festning og kommanderte Oslos borgere å flytte over dit. Av redsel for brann bestemte han at byen skulle bygges i mur. Det kalles i dag for «Christianias murtvang». Å gå rundt i Kvadraturen i dag, er derfor en tur i et område uten gamle trebygninger.

Når det ble bygget med mur, forutsatte 1600-tallets byggeteknikk at det ble lagt jernstenger i gulvet på hver etasje for å hindre at ytterveggene gled fra hverandre. På utsiden ble jernstengene forankret med såkalte «murankere», som igjen kunne brukes til dekor. Der sto oftest årstallet bygningen ble reist og eventuelt eierens og konas initialer.

Ser du etter på fasadene på de eldste bygningene i dagens Kvadraturen, er det lett å se sporene etter murtvangen og de enkelte gårdeiernes markeringsbehov fra 1600-tallet. Stopper du opp ved Rådhusgata 11, kan du se den mest markerende av dem alle, Peter Grüner. Han stavet hele navnet sitt i ankerjern ut mot gaten.

Spor etter Kristiania-krakket

Karl Johans gate 15: Den utvidede plassen midt på Karl Johans gate er egentlig Bymotorveiens påtenkte dramatisk nye veibredde. Leif Gjerland

Den store oppbyggingen av industri langs Akerselva på 1800-tallet førte til at det ble bygget mengder av leiegårder, kjøpt og solgt av nyrike finansfolk i en prisspiral som ligner den vi opplever nå i dag. Nyrike baroner fråtset i lett ervervet rikdom med skyhøy sigarføring. Pengebudene gikk rundt som datidens VIPPS og brakte med seg lånebrev og betalingskrav i en hektisk finansverden, der det var viktig både å kreve inn og få betalt på avtalte datoer.

Dette måtte jo bare gå galt, og det gjorde det! 10. juni 1899 ble byens mest dramatiske økonomiske endring utløst da pengebudet i det store og rike firmaet Christian Christoffersen & co. A.S. slengte med leppen i to banker og sa: «Jeg tror nok dette er det siste som Christian Christoffersen får betalt!»

Øyeblikkelig spredte ryktene seg som ild i tørre aksjer: Christian Christoffersen er konkurs! Alle styrtet til for å få reddet ut det de hadde til gode, og derved gikk firmaet konkurs og rev med seg to banker i fallet. Kristiania-krakket var et faktum.

All boligbygging stoppet opp og tok fart igjen først da kommunen selv tok ansvar og opprettet et kommunalt byggeselskap. Da ble det bygget etter nye prinsipper om «lys og luft» i en helt annen stil enn den murbybebyggelsen som hadde stoppet i 1899. Torshovbyen med sine store gårdsplasser og vakre buer regnes som det aller ypperste fra den nye tiden. Særlig der kan du se etter nabobygg i ulike stiler og vite at det er spor etter hvor Kristiania-krakket bråstoppet boligbyggingen i 1899.

Spor etter Bymotorveien

Da bilsalg i Norge ble frigitt i 1960, krevde mengden av nye biler bredere veier. Alle Oslos innfartsveier ble med ett for trange, og Oslo byplankontor sendte en delegasjon til USA for å lære å løse problemet med bilkjøring i byen.

I 1963 kom man hjem med en utrolig løsning: «Vi må lage en bred motorvei tvers gjennom byen!» Og i 1967 vedtok Oslo bystyre en Bymotorveiplan som tegnet opp en inntil 12 felt bred gjennomfartsvei med tilkjøringsveier gjennom byen!

Deretter begynte man å rive unna bebyggelse for å få det til, samtidig som nybygg ble oppført etter hva som var planlagt langs den nye, brede vei. I tillegg ble mange områder omregulert for å forberede den nye veibredden. På 1970-tallet kom reaksjonene mot denne galskapen, og planene om en motorvei tvers gjennom byen ble lagt bort.

Men det man hadde rukket å begynne på, står fortsatt midt blant oss som spor etter Bymotorveien. Som de 6,5 meter med ekstra plass foran Karl Johans gate 15, der Kreditkassens nybygg ble reist ved Stortorvet på slutten av 1960-tallet for å erstatte en nedbrent gård.

Og går du i Schweigaards gate og synes det er ekstra lurt med god parkeringsplass foran Landbrukets hus som ble reist i 1965, så vit at du egentlig også der ser et tydelig spor etter den planlagte nye gatebredden som planen om bymotorvei hadde tegnet opp.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Byutvikling
  3. Oslo

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Gatelangs i Rådhusgata: Fra Christiania torv til Havnelageret

  2. OSLOBY

    Oslo før: Tre jubileer om fire år

  3. OSLOBY

    Gatelangs: Her får du hemmeligheten bak navnet Geitabru i Gamlebyen

  4. OSLOBY

    Oslo før: Paa den danske stavemaade

  5. OSLOBY

    Oslo før: Hva vil ettertiden finne på å kalle vår egen nåtid?

  6. OSLOBY

    Deichman er tømt og fremtiden uviss. Hva vil Oslo egentlig ha på sitt «Akropolis»?