Osloby

Bydel i Oslo ber om hjelp til å sikre god språkopplæring

Bydel Alna tar nå kontakt med forskere og høyskolelærere. De ønsker å bedre språkopplæringen i barnehagene. Mange barn er for dårlige i norsk ved skolestart.

Barn lærer ord i hverdagsituasjoner, som her med pedagogisk leder Ragnhild Vasaasen og Medina. Bydel Alna begynner i høst en større satsning på språkopplæring i barnehagene. Bydelen har 22 private og 30 kommunale barnehager. Rolf Øhman

  • Bethen Steenbuch

Bydel Alna går nå for første gang ut med et anbud til forskere og pedagogiske institusjoner som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA):

– Vi klarer ikke å få et høyt nok nivå på norskspråket hos alle barnehagebarna før skolestart. Denne problemstillingen gjør vi noe med nå, sier Monica Joteig, leder ved Fag og kvalitetsutvikling i Barnehageenheten i Alna.

Derfor innhenter de i høst kompetanse for å gjøre nye grep i språkarbeidet i barnehagene. De ser på forskning, og de utarbeider en oversikt over metodiske verktøy for språkopplæring.

– Vi skal igangsette et hovedprosjekt: Vi spør oss blant annet om barnehager med 80 til 100 prosent flerspråklige barn har andre behov for språkopplæring enn de med 60 til 70 prosent, sier Joteig.

Hvem er det som tramper på min bro? Alle barna i Barneslottet på Trosterud kan eventyret om De tre bukkene bruse. Når de leker eventyret, lærer de å bruke norskspråket. Fra venstre pedagogisk leder Ragnhild Vasaasen, Celine og Lily. Rolf Øhman

Les også

Skolestart begynner i barnehagen. Dette vet vi idag:

En danske studie, Ludvi (Læring og utvikling i daginstitusjoner), viser at når barnehageledelsen har fokus på språk, bedres språkresultatene hos barna.

De norske forskerne Elena Tkachenko og Margareth Sandvik ved HiOA konkluderer med det samme i sin Synteserapport om språk og språkmiljø. Nasjonal og internasjonal forskning viser samtidig en sammenheng mellom høytlesning og språklige ferdigheter.

Mer opptatt av urolige barn

Les også

Barnehagelederne tar mange valg for barna:

– Noen barnehager har mest fokus på rammefaktorer, sykefravær og urolige barn. De blir mer opptatt av disiplin enn språklæring, sier professor Margareth Sandvik ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved HiOA.

Studier viser en sammenheng mellom et godt ordforråd ved skolestart og barns leseferdigheter på skolen. De flerspråklige barna kommer ofte dårligst ut. Målet for rammeplanen i barnehagen er at alle skal kunne like mye ved skolestart. Men språklæringen i barnehagene varierer – og avhenger også av om de ansatte bevisst bruker dagligdagse situasjoner til å snakke med barna.

Mange barn er for dårlige i norsk ved skolestart. Det er mange måter å hjelpe dem på, men det avhenger noe av hvor opptatt barnehageledelsen er av språkopplæring. Rolf Øhman

Språkarbeidet bør bedres

Stipendiat Elisabeth Brekke Stangeland ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, henviser til resultater fra Stavangerprosjektet (2007-2018), som har fulgt over 1000 barnehagebarn fra de var 2 1/2 år:

– Vi har sett på hvordan flerspråklige barn fungerer sosialt i barnehagen og hvordan deres språklige ferdigheter er. I 2,5-årsalderen er de flerspråklige svakere i norsk enn de som har norsk som morsmål. Det er ikke så rart. Men forskjellen er like stor, når de er 4,5 år. Det er et tankekors. Det tyder på at språkarbeidet i barnehagene bør være mer systematisk, sier forskeren.

De voksne rydder ikke

Barneslottet barnehage på Trosterud i bydel Alna rommer 154 barn og 27 forskjellige språk og veldig mye god gulost og geitost på brødskivene til lunsj. De voksne rydder ikke. De sitter ved bordene og snakker med barna.

Høytlesning og samtale hjelper

– Vi driver språkopplæring i hverdagssituasjoner, sier fagleder Gjertrud Høivik. Hvis barn er gode i morsmålet og har mange begreper inne, er det lettere å lære norsk, sier hun. Hver høst dukker det opp 4–5 åringer som ikke snakker norsk.

– Vi forklarer foreldre at de må benytte barnehageplassen daglig for å lære språk. Vi klarer ikke alltid å få til et høyt nok nivå i norsk hos de barna som begynner som 4–5 åringer i barnehagen.

– Vi ber foreldre lese for barna. Det er ikke vanlig i alle kulturer. Språklæringen vår foregår gjennom hele dagen, i garderoben, under måltidene og på tur. Barn lærer språk, når de leker. Om lekekamerater snakker norsk eller et annet språk, spiller ingen rolle for barn, bare de får lekt, sier Gjertrud Høivik.

Tror på konkrete hjelpemidler

– Språkopplæring i en barnehage avhenger mye av ledelsen og kulturen i barnehagen. De ansatte må gripe de gylne øyeblikkene i hverdagen til samtale med barna, sier professor Margareth Sandvik.

Hun tilføyer at barnehageforskning har fått mer status i Norden. I en skandinavisk database ligger Norge på topp med 199 studier. Sandvik er skeptisk til en ensidig måling av barnas ordforråd på norsk.

– Mange barn er uvant med situasjonen ordforrådsundersøkelser foregår i. Derfor kan barnet fremstå med et svakere ordforråd enn han eller hun har. Jeg var faglig ansvarlig i et prosjekt med flerspråklige barn i bydel Bjerke i 2004. Målet var å lære barna norsk før skolestart. Mange begynte i barnehagen som femåringer. Ved hjelp av tospråklige lærere og tilrettelagte lesing med konkrete hjelpemidler og samtale kunne barna fortelle fantasihistorier på norsk etter ett år. Stikkordet er konkretisering av innholdet, sier Sandvik.

I Barneslottet barnehage på Trosterud har rommene samme navn som kongelige eiendommer. Inne på Mågerø leker og leser pedagogisk leder Ragnhild Vasaasen sammen med Yaran (foran), Alexandra (på fanget) og Lily. Rolf Øhman

  1. Les også

    Barn får bedre ordforråd, når de snakker om opplevelser:

  2. Les også

    Under frilek med andre bra lærer barn å bruke språket:

Les mer om

  1. Barnehage
  2. Foreldre
  3. Skolestart
  4. Språk
  5. Barnehageforskning
  6. Oslo

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Systematisk språkopplæring i barnehagen gir gode resultater

  2. POLITIKK

    Høyre vil forskjellsbehandle Oslo-barnehager for å bedre språkferdighetene.

  3. NORGE

    Allerede i barnehagen har jenter et forsprang på gutter i skoleferdigheter

  4. OSLOBY

    Hun var redd for å sende sine egne barn i barnehagen. Nå hjelper hun andre innvandrermødre med barnehageplass.

  5. OSLOBY

    Joaquim har jobbet i barnehage i åtte år. Nå sendes han og flere hundre andre barnehageassistenter på norskkurs.

  6. OSLOBY

    Slik blir den digitale hverdagen i barnehagen.