– Da slipper vi folk inn!

Idet dørene til Landbrukets Hus på Grønland i Oslo åpnes, eksploderer rommet i grønne nyanser. Flere titalls mennesker strømmer inn med armene fulle av kasser og papirposer med stueplanter, stiklinger og avleggere.

På få sekunder blir de hvite langbordene forvandlet til en grønn, bugnende jungel av monsteraer, pileaer og eføyer. Det summer lavt i rommet mens de første deltagerne saumfarer langbordene med sultne blikk på jakt etter nye grønne fristelser.

Bytter planter og kunnskap

Morten Lønmo (32) og Natalie Keene (40) kommer med en kasse fulle av planter. Begge jobber frivillig på kveldens byttemarked.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

– Dette er en kjempefin måte å treffe andre og dele planter og kunnskap på. Mange er glad i planter, men de er dyre. Her lærer man dessuten mer om planter enn i en vanlig plantebutikk, sier Morten Lønmo (32).

Han er en av de frivillige som er med og arrangerer markedet som fant sted tirsdag kveld denne uken.

Plantebyttemarkedets konsept er enkelt: Når deltagerne kommer, viser de frem plantene de har med seg. Plantene telles og deltagerne får ett lodd pr. plante. Når man finner en plante man har lyst på, tar man den med seg og bruker loddene som betaling på vei ut.

Det tar ikke mange minutter før langbordene bugner av grønne stueplanter og stiklinger. Noen jakter målrettet, andre plukker på måfå.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

90 prosent innendørs

Grønne planter innendørs har de siste årene blomstret opp som en interiørtrend. Stadig flere vil ta naturen inn i stua. Jørn Viumdal, forfatteren bak boken Skoglufteffekten som kom i mai, tror trenden handler om noe mer enn kun estetikk.

– Mennesker i vår vestlige del av verden tilbringer i dag 90 prosent av tiden vår innendørs, uten tilgang til natur. Vi er skapt for å være ute i naturen, ikke for å sitte foran en skjerm i et rom med rette linjer, sier han.

En studie av Statoils kontorlokaler, gjennomført av Norges landbrukshøgskole på 1990-tallet, viste at ansatte med planter på kontoret rapporterte om betydelig lavere nivåer av plager som trøtthet, hodepine og dårlig konsentrasjon.

Viumdal er utdannet maskiningeniør, men har jobbet med å levere planteinstallasjoner til kontorer og privatpersoner i over 30 år. I boken skriver han om hvordan lys og planter i hjemmet kan forebygge vanlige plager.

Og budskapet har skapt engasjement, boken er solgt til 100 land og skal oversettes til 25 språk.

Forfatter Jørn Viumdal mener det moderne mennesket lider av «naturmangel».
Panta Forlag

– Energisparing er viktigere enn trivsel

Et av begrepene Viumdal introduserer i boken er naturmangel. Han tror plantebyttemarkedet er en del av en generell bevegelse i samfunnet der vi tar naturen tilbake.

– Vi har et samfunn bygget på en mekanisk modell der vi har fortrengt vår biologiske kapasitet. Plantebyttemarkedet er nok en del av en bevegelse der vi tar naturen tilbake, gjennom blant annet planter og økologisk mat, sier Viumdal.

Han er imidlertid oppgitt over at de fysiske og psykiske helsefordelene ved et grønt inneklima ikke vies større oppmerksomhet når hus og rom utformes.

– I vår moderne tid er det viktigere at bygninger sparer energi enn at mennesker trives i dem, sier Viumdal.

Arrangeres flere ganger i året

Ideen om plantebyttemarked startet med et frøbyttemarked i 2015. De siste årene er konseptet utvidet til bytting av stueplanter, stiklinger og avleggere. Nå arrangeres markedet et par ganger i året.

– Vi hadde med oss elleve aloe vera-planter! Vi trenger jo ikke 11 aloe vera-planter selv, så hun jeg bor med renset alle og satte dem i små potter hver for seg. Nå er alle tatt, sier Kristina Tufteskog Spanne (20) entusiastisk.

Dette er hennes første plantebyttemarked, og hun er godt fornøyd med dagens fangst.

– Jeg fant en kinesisk treplante og en tomatplante. Jeg aner ikke hvordan jeg holder den i live, da, sier Spanne og ler.

Kristina Tufteskog Spanne (20) i stripete genser til venstre og Kjersti Holhjem (29) i brun jakke til høyre er begge fornøyde med dagens fangst.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

Kjersti Holhjem (29) er derimot mer erfaren. Hun viser stolt frem en liten jordbærplante og en praktspragle.

– Mange av plantene jeg fikk på forrige marked har utvidet seg og fått små plantebabyer. Nå var det på tide å tynne ut litt. Jeg hadde med 28 planter, men jeg tviler på at jeg får brukt alle loddene, sier hun.

1600 planter fikk nytt hjem

– Jeg er ikke på jakt etter noe spesielt, jeg hadde bare mange små stiklinger hjemme som jeg vil bytte bort, sier en av deltagerne.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

Helene Gallis er daglig leder i Nabolagshager, senteret som står bak arrangementet. Hun tror populariteten henger sammen med en økt bevissthet om natur, miljø og forbruk.

At konseptet i tillegg er basert på delingsøkonomi, der man deler av noe man har for mye av og får noe nytt tilbake, gjør det spesielt tidsriktig, mener hun.

Én etter én tusler fornøyde deltagere ut av den klamme oasen på Grønland med armene fulle av nye arter.

En av dem vi møter på vei ut er Ritva Laitinen (61).

– Det var overraskende mye folk! Jeg synes det er veldig fint at planter og kunnskap kan sirkulere på den måten. Men det er nok en del av en byttetrend, hvor man bytter både planter, klær og tjenester, sier Laitinen.

Til slutt er det kun et par planter og deltagere igjen i rommet. Helene Gallis er godt fornøyd med dagens marked. Mellom 150 og 200 personer har vært innom i løpet av kvelden. Men hvor mange planter har egentlig fått et nytt hjem den siste timen? Hun teller raskt over loddene.

– Ca. 1500–1600 planter!