Grønland anno 1927 slik kunstnere så det for seg.
Tobias Willumstad Myrland

Skissene har ligget nedpakket hos Selskabet for Oslo Byes Vel i Rådhusgata i en mannsalder.

– Vi kom over dette i forbindelse med at vi har flyttet lokaler. Materialet har ligget nedpakket uten at noen har visst om det, i hvert fall i 50 år, kanskje lenger, sier Ole Rikard Høisæther, generalsekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel.

Opp mot 200 fargerike skisser forteller historien om hvordan 39 av byens kjente kunstnere og arkitekter i 1927 ble med på en konkurranse som ble omtalt som «en vill plan».

Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan».

«Nu lider vi under det hvite barbari, har vi da ikke nok med den lange, hvite snø? Alt taler altså for at den hvite lerbyen Oslo bør «omkoloreres». Vi kreerer fargekvartaler utover hele byen», skrev Sørensen.

– Utgangspunktet var at Sørensen mente Oslo var dønn trist, og han viste til at Norge alltid har hatt et forhold til farger. Samtidig var Oslo en by med stor tilflytning fra andre landsdeler. Sørensen ønsket at byens bygningsmasse skulle gjenspeile norsk fargetradisjon, sier Høisæther.

I kronikken viste maleren til at by og land tidligere hadde spilte på lag, noe som gjorde at folket følte seg hjemme i byen.

«Krøderfolket fant igjen sitt okergule nogen hver steds, telemarkingen sitt spillende kromgule, svarte og mønjerøde, gudbrandsdølen sitt gullgrønne og blå, numedølen og valdrissen sitt», skrev Sørensen.

Så kom trenden med det «hvite barbari», som Sørensen kalte det.

Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.

Ole Rikard Høisæther, generalsekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel.
Tobias Willumstad Myrland

Mange ildsjeler

– Det første de gjorde, var å fotografere ulike strøk av byen. Deretter laget de sjablongtegninger av disse områdene. Så ble disse skissene delt ut til kunstnerne og arkitektene, som fikk i oppgave å fargelegge bygningene slik de mente byen burde fremstå, sier Høisæther.

– Mange av disse var ildsjeler som delte Sørensens poeng. Det er mange tunge navn på listen, blant andre den store fargekonsulenten Finn Kraft, som fargesatte både Akershus slott og Linderud gård, sier Høisæther.

Skissene, som senere ble stilt ut på Kunstnerforbundet, var grunnlaget for at Byantikvaren året etter inviterte byens gårdeiere til en konkurranse om å fargesette sine bygg. Premien ble satt til 200 kroner.

Dette ble også starten på det som senere ble Oslo Byes Vels offisielle fargeveileder, sponset av Oslo kommune og Lilleborg fabrikker. Veilederen, som består av ti grunnfarger, ble trykket opp i stort opplag og delt ut til samtlige av byens gårdeiere.

– Hensikten var å vise hvor mye flottere Oslo, særlig sentrum, kunne bli med noe annet enn den brunfargen som dominerte veggene på den tiden. Flere tok tak i dette, og fargeveilederen fikk stor betydning for hvordan byen endret seg frem mot krigen, sier Høisæther.

Youngstorget anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Grønland anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Jernbanetorget anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Sehesteds gate anno 1927, hvor forlagene Aschehoug og Gyldendal holder til på hver sin side av plassen.
Tobias Willumstad Myrland
Akersgata anno 1927
Tobias Willumstad Myrland

Litt i overkant

– Wow, du store.

Det er den første reaksjonen fra Kine Angelo, universitetslektor ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU, når hun får se skissene.

Selv om fargeforskeren skjønner Henrik Sørensens tankegang om å gjøre Oslo til en by for hele landet gjennom fargebruk, mener hun mange av forslagene er litt voldsomme.

– Noen av skissene er mer reelle enn andre. Flere av disse er ganske heftige. Dette er også litt typisk, noe vi ofte ser når arkitekturen, som i 1927 var veldig hvit eller brun, eller sort og grå, som vi ser i dag, at man umiddelbart tar litt for mye i. Vi har kjempet mye for å få fargene i fokus. Den neste kampen blir at vi ikke skal gå motsatt vei. Det skal ikke bli for mye farger heller, sier hun.

– Basert på disse skissene, var vi mer vågale i fargebruken tidligere?

– Nei, det vil jeg ikke si. Det er tydelig å se hva som er laget av arkitekter og kunstnere. Kunstnerne har en tendens til å gå sterkere ut i farger. De har en annen tankegang og tenker ikke på de store tredimensjonale volumene vi omgir oss med. I en by er det mange hensyn å ta. Man må tenke hierarki, blant annet skal ikke skiltene krangle med knallsterke farger i bakgrunnen. Dette handler om kunnskap om hvordan farger virker, sier hun.

Se flere skisser her:

Youngstorget, sett inn mot Storgata, anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Stortorget anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Grensen i gult, anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Møllergata 19, her i en blå versjon.
Tobias Willumstad Myrland
Grensen i blått, anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Akersgata anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Youngstorget, anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Jernbanetorget, anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Munkegaten, anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Stortorget, anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Munkegaten, anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Youngstorget anno 1927
Tobias Willumstad Myrland
Grønland
Tobias Willumstad Myrland
Akersgata
Tobias Willumstad Myrland
Jernbanetorget
Tobias Willumstad Myrland
Youngstorget
Tobias Willumstad Myrland
Akersgata
Tobias Willumstad Myrland
Amerikalinjen på Jernbanetorget
Tobias Willumstad Myrland