Asfaltjungelen tilbakelegges, og langs de snirklete veiene opp mot Frognerseteren tar vinteren over.

Hvite skyer danser i luften fra snøkanonene. På parkeringsplassene har det dannet seg kreative formasjoner av biler.

Det er tidlig ettermiddag, og ved en av løypens naturlige stopp er et par akkurat ferdig med turen. Kvinnen fisker opp mobiltelefonen fra lommen og dokumenterer det med en selfie.

Samtidig er det starten på turen for en annen gjeng. «Nå er skisesongen i gang!» utbryter en av dem mens han glir nedover den første bakken.

Nedover en bakke så bratt at selv de utstyrt med kondomdress må ty til ploging, kommer Karl Magnus Eger og sønnen Aksel Mathias.

Fireåringen er i ferd med å bli dreven, men denne utfordringen blir for stor. Han faller over ende. Og da faren skal hjelpe ham opp, faller han også. Sammen kommer de seg imidlertid opp på beina igjen.

Jan Tomas Espedal
Jan Tomas Espedal
Jan Tomas Espedal

Aksel Mathias har fått seg raske briller. Han er klar for en vinter med mye skigåing.

– Er det gøy å gå på ski?

– Ja.

– Hvorfor det?

– Fordi jeg liker det, sier Aksel Mathias, snur seg og trasker videre i løypen. Han har ikke tid til å snakke mer med oss. Det er langt mer interessant å gå på ski.

Jan Tomas Espedal

Løypene er fulle av snøsultne folk. «Kom dere ut, folkens! Lykke på jord!» utbryter Karoline Gregersen Herlofsen.

Jan Tomas Espedal

Sammen med Helene Heimsjø er hun ute i løypene for andre dag på rad.

– Det er helt fantastisk. Når du er nede i byen, tror du ikke at det er så fint i marka som dette, sier Heimsjø.

De speider rundt seg med blikket. Ser solen som varmer opp løypen der trærne ikke står i veien.

– Det er så vakkert, sier Herlofsen.

Marit Laulo og datteren Cecilie (13) pleier å gå to-tre turer i uken i løpet av en vanlig vinter. Men dette er sesongens første.

Jan Tomas Espedal

Nå er de på vei mot Kobberhaughytta, 7,6 kilometer fra Frognerseteren.

De bruker hverken felleski eller skismurning. Her skal det skøytes.

– Klassisk går for sakte, mener Cecilie.

Marit smiler bredt. – Det kan ikke bli bedre enn dette, konstaterer hun.

Jan Tomas Espedal