Osloby

Skrev krigens mest utrolige lekkasje fra et hotell i Oslo

Høsten 1939 sitter en mann på Hotel Bristol og skriver den mest omfattende tyske etterretningslekkasje under 2. verdenskrig Britene tror knapt det de leser.

Her, på Bristol i Oslo, ble en av krigens mer merkverdige etterretningsrapporter forfattet - og det før krigen var i gang i Norge. Oslobilder.no/Oslo museum

  • Cato Guhnfeldt

Mandag 30. oktober 1939 ankommer en enslig tysker til Hotel Bristol i Oslo. Etter å ha sjekket inn, låner mannen en skrivemaskin fra hotellet. I løpet av de neste to dagene sitter han ensom på sitt hotellrom, bøyd over skrivemaskinen. 1. november postlegger han så et brev. Det er adressert til den britiske legasjon i Oslo.

Brevet mottas av legasjonen ved Drammensveien 4. november. I brevet, med anonym avsender, blir legasjonens marineattaché Captain Hector Boyes spurt om han ønsker å motta en rapport om nazistenes siste teknologiske utviklingsprosjekter. Og om han i så fall kan signalisere dette ved at BBC World Service endrer innledningen i sin daglige nyhetssending på tysk. BBC gjennomfører endringen som snart lyder: «Hullow, hier ist London».

En uke senere ankommer en pakke til legasjonen. Pakken inneholder i alt syv maskinskrevne ark på tysk, inkludert noen skisser, dessuten et radiorør (elektronrør), i virkeligheten en avstandsføler for utløsermekanismen til en bombe eller granat.

Innholdet blir ikke trodd

Boyes får hastig arkene oversatt til engelsk. Deretter blir oversettelsen sammen med originalrapporten sendt med diplomatisk post til London for nærmere analyse.

Snart stirrer ansatte ved britenes etterretningsorganisasjon MI6 forbløffet på beskrivelser av tyske topphemmelige forskningsprosjekter for ulike våpen, bla. raketter som riktignok rapporteres å være noe ustabile etter avfyring.

Man leser om fjernstyrte miniatyrfly med eksplosiv last, og om fjernstyrte fly i full størrelse. Det står at tyskerne bygger sitt første hangarskip i Kiel, at Peenemünde på Østersjøkysten og Rechlin nord for Berlin er hemmelig testsentre for nye fly, rakettdrevne bomber og andre våpen.

Tyskerne har dessuten utviklet to radarsystemer, blant annet ett som kan varsle om fiendtlige bombefly. Det andre radarsystemet er i ferd med å bli installert i fly av typen Junkers Ju 88. Rapporten beskriver også to nye typer torpedoer.

Britene kan knapt tro det de leser, og gjør det heller ikke. Dette må være plantet materiale fra Abwehr, tyskernes organisasjon for kontraspionasje.

Ikke minst etterretningsfolkene innen Admiralitetet tror det hele er et fantasiprodukt. Britene peker blant annet på at det neppe er en person alene som besitter så omfattende kunnskaper om tyskernes våpenprogrammer. Dessuten har rapporten en del feil. Bl.a. påstås det at bombeflyet Ju 88 produseres i et antall av 5000 i måneden, en opplagt overdrivelse.

En ung forsker i opposisjon

Men en ung vitenskapsmann som i 1941 skal bli tildelt ansvaret for «vitenskapelig etterretning», Dr. Reginald V. Jones, leser rapporten fra Oslo og stusser. Han merker seg at beskrivelsen av tekniske detaljer er svært korrekt. Han tror rapporten er ekte, og at én person står bak til tross for at den favner over mange ulike våpensystemer. Jones viser både til det vedlagte elektronrøret og det faktum at avsenderen ikke har bedt om noen form for motytelse.

Etter krigen konkluderte Jones slik: «It was probably the best report received from any source during the war.»

Reginald Victor Jones x

Til tross for den store tvilen på britisk side skal krigens utvikling etter hvert vise at Oslo-rapporten er ekte. Jones skrev etter krigen:«... as the War progressed and one (German) devolopment after another actually appeared, it was obvious that the report was largely correct. (...) in the few dull moments of the War, I used to look up the Oslo report to see what should be coming along next.»

En uvanlig hendelse

En uvanlig hendelse i 1943 blir en av mange som skal bekrefte Oslo-rapportens ekthet. 9. mai 1943 letter et tysk nattjagerfly av typen Junkers Ju 88 fra Ålborg i Danmark. Etter mellomlanding om ettermiddagen på Kjevik utenfor Kristiansand for å tanke opp, setter flyet kursen ut over Skagerrak — før det forsvinner.

I hvert fall to av de tre tyskerne om bord har bestemt seg for å desertere. De sender en falsk nødmelding om at høyre motor er i brann, flyr ned mot sjøen for å komme under den tyske radardekningen, og dropper tre gummiflåter. Deretter setter Junkers-flyet kurs for Skottland. Rett innenfor skotskekysten ble det avskjært av to jagerfly. Tyskerne senker hjulene, avfyrer lysbluss og vifter med vingene. Junkers-flyet eskorteres så frem til landing på Dyce flyplass.

Dr. Jones reiser straks opp for å lede undersøkelsene av nattjageren og dens elektroniske utstyr inkludert en Lichtenstein radar, den første av sitt slag til å falle i britenes hender. Som en ekstra bonus har tyskerne også tatt med dokumentasjon om radarens signalbruk. To av den tyske besetningen på tre samarbeider med britene mens tredjemann som ikke gjør det, plasseres i fangenskap.

  1. august 1943 tar tyskerne i bruk den fjernstyrte, rakettdrevne flyvende bomben Henschel Hs 293 mot skip i Biscaya-bukten. 13. juni 1944 slår den første V-1 flyvende bomben ned i London, fulgt 9. september av det første nedslaget til den tyske V2-raketten i Paris, nettopp gjenerobret av de allierte. Disse er bare noen av de våpensystemene berørt i Oslo-rapporten hvis ekthet i 1944 synes hevet over enhver tvil.

Men først i et foredrag i 1947 avslører Dr. Jones eksistensen til og betydningen av rapporten. Britisk presse våkner.

Oslo-rapporten er brått på alles lepper, i det minste innen de rette sirkler i London. Jones slipper noen detaljer rundt rapporten, men mye holdes fortsatt skjult. Han ønsker å kontrollere dem som eventuelt måtte hevde å ha forfattet den. Men ingen melder seg som kilden.

På spor etter kilden

Hvem var så tyskeren som sjekket inn på Hotel Bristol 30. oktober i 1939? I 1953 befinner Dr. Jones seg om bord på passasjerskipet «Queen Mary».

Tilfeldigvis havner han ved samme middagsbord som Henry Cobden Turner, en britisk elektronikkforsker. Kontakten fører senere til en ny middag i London da Turner nevner navnet på en gammel tysk venn som i slutten av 1939 hadde sendt ham et brev fra Oslo.

Hans Ferdinand Mayer x

Da Jones får høre at det dreier seg om en ansatt ved elektronikkonsernet Siemens, en matematiker og fysiker ved navn Hans Ferdinand Mayer, legger han to og to sammen. For et gjennomgangstema i Oslo-rapporten hadde vært elektroniske løsninger særlig knyttet til våpenstyringssystemer.Jones innleder en korrespondanse med Mayer — med Turner som mellommann. I 1955, under en radarkonferanse i München, møter Jones Mayer for første gang. Både Turner og Jones inviteres til middag i Mayers hjem. Jones forstår raskt at Mayer er Oslo-rapportens forfatter og får dette bekreftet. Men de to blir enige om å holde Mayers rolle skjult, idet minste så lenge Mayer og hans kone begge er i live.

Hemmeligheten avsløres

En viktig årsak til hemmeligholdet er frykt for represalier mot Mayer fra nazigrupperinger i etterkrigstidens Tyskland. Mayers frykt er berettiget. I årene etter 2. verdenskrig legger enkelte tidligere høyerestående tyske offiserer betydelig press på britiske nøkkelpersoner for å få dem til å avsløre hvem på tysk side som like etter krigsslutt har informert de allierte om de mest hemmelige sider ved avansert tysk teknologi. Disse skal åpenbart straffes gjennom intern justis.

I årene som følger fortsetter Jones og Mayer å brevveksle. Mayer supplerer Jones med ytterligere detaljer rundt hvordan Oslo-rapporten ble til. Og Jones holder sitt løfte. Mayer dør i 1980, bare tre år etter at han har avslørt hemmeligheten for sin egen familie.

Først i sin andre memoarbok, Reflections on Intelligence utgitt i 1989, tar Jones endelig bladet fra munnen. Mayers navn som Oslo-rapportens opphavsmann, blir kjent.

Det sto intet navn etter de syv maskinskrevne arkene skrevet på Hotel Bristol i Oslo i 1939. I stedet undertegnet Mayer slik:

«Fra en tysk forsker som er på deres side».

Relevante artikler

  1. DEBATT

    En tysk baron med bombekofferter på Grünerløkka

  2. KULTUR

    Hitlers og Terbovens Norge

  3. KRONIKK

    Tungtvannsaksjonen på Vemork ble iverksatt mot bedre vitende

  4. OSLOBY

    Kjærlighetsdrama på Grand Hotel endte i galgen

  5. KRONIKK

    Tyskerne jaktet ikke på Jan Baalsrud

  6. KRONIKK

    Hvorfor angrep Hitler Norge?