Osloby

Oslo før: Trikker som kommer og trikker som går

Sporveien planlegger å legge ned trikketraseen i Schweigaards gate fordi trikkesporet opp Bispegata da skal stå ferdig. Det er ikke første gang flytter en trikkelinje.

Dette bildet inneholder dobbelt byhistorie. For det første er det bilde av Christianias første trikkelinje over Briskeby. I tillegg heter trikkeføreren Paul Gulden, som i 1894 var den første i Christiania som fikk fartsbot med et motorisert kjøretøy. Politiet hadde nemlig tatt tiden med stoppeklokke mellom to kontaktledningspunkt og slo derved fast at trikkefører Gulden hadde brutt datidens fartsgrense på 18 km/t. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Da «elektrikken» kom i 1894, overtok den relativt raskt for byens hestesporvogner. Dette ble en ny tid for byens samferdsel, og nye viktige sporveislinjer ble anlagt. Men da bilsalget ble frigitt i 1960, vedtok bystyret å nedlegge alle Oslos trikkelinjer.

Utover på 1960-tallet forsvant linjene til Kampen, Rodeløkka, Vippetangen, Sagene og Vålerenga.

Da gryende miljøbevissthet og oljekrise tidlig på 1970-tallet ga byutviklingen en annen retning, omgjorde bystyret i 1974 nedleggingsvedtaket. De resterende trikkelinjene ble følgelig ikke nedlagt, og enkelte ble gjenopprettet.

Les også

Her er Oslos hemmelige T-banetunnel

Etterstads to trikkesløyfer

Endring av trikkelinjer gir som regel diskusjoner, som når det for tiden råder stor uenighet om nødvendigheten av å flytte trassen for Briskebytrikken for å bedre sikkerheten rundt statsministerboligen. Likeså var det på begynnelsen av 1990-tallet politisk uenighet om hvorvidt en linje over rådhusplassen ville styrke Aker brygge.

Enigheten om nye linjer var nok noe større før, særlig da trikken ble elektrifisert rundt år 1900.

Da fikk blant annet Gamlebytrikken en sidelinje til Etterstad som stoppet ved datidens bygrense mot Aker herred. I 1926 forlenget så Akersbanene AS linjen til Oppsal og ville selv trafikkere linjen derfra og ned til Kristiania sentrum.

Det ble bråk, for på begynnelsen av 1900-tallet hadde Kristiania og Aker så store vansker med å samarbeide at Kristiania nektet Akersbanenes trikker å kjøre inne i byen.

De to trikkesløyfene ved bygrensen på Etterstad sto som et dyrt og tydelig bevis på det gamle og elendige naboforholdet mellom Aker og Kristiania/Oslo. Foto: Foto fra 1950: Fjellanger-Widerøe/Oslo museum

Derfor lagde Akersbanene AS en trikkesløyfe på Etterstad, mens byens trikkeselskap opprette en tilsvarende vendesløyfe på bysiden av grensen. Følgelig måtte de mange reisende som skulle videre, gå over fra den ene banen til den andre.

Dette var selvsagt både fordyrende, og unødvendig tungvint, men på 1920-tallet var den mer en sterk markering av et hatefullt naboskap. Kommunesammenslåingen i 1948 løste det problemet, og som følge av omlegging til T-bane, ble linjen til Etterstad lagt ned i 1968 og erstattet av buss.

22. juni 1968 svingte trikken for siste gang inn i Vålerenggata fra Ingeborgs gate før trikkelinjen lagt ned. Foto: Arne Lannerstedt/Byarkivet

Sagene ring, avviklet, men ...

I 1899 ble det lagt en trikkelinje fra Egertorget til Sagene via St. Hanshaugen. 17 år senere ble den forbundet med en sidelinje fra hovedlinjen over Torshov. Sidelinjen gikk via Arendalsgata til Sagene kirke, og det ble derved ble det mulig å ha en ringbane, kalt «Sagene ring».

Siden Kristiania Sporveisselskap hadde både vognhall og verksted på Sagene, ble det dessuten laget en vendesløyfe rundt kirken. Det var selvsagt med på å styrke Sagene Ring-navnet.

Sagene Ring kom i 1916 og ble vedtatt nedlagt i 1954, men ble gjenopplivet på 1990-tallet. Foto: J. H. Küenholdt AS/Nasjonalbiblioteket

Men allerede i 1954 ble Sagene Ring-linjen vedtatt lagt ned, og fra 1966 sluttet trikken å gå mellom Sagene og sentrum. Likevel ble linjene liggende frem til vognhallen og verkstedet. Så da nye tider og verdier kom, ble strekningen mellom Sagene og Torshov gjenopprettet, og fra 1988 levde den i ti år før både verksted og hall ble stengt og linjen ble lagt ned og erstattet av buss.

Skulle du passere forbi Sagene kirke, så se ned rett foran kirkedøren. Der ligger det fortsatt en liten bit av skinnegangen, beholdt som et minne om den en gang så levende «Sagene Ring».

Etter år med frem og tilbake, blir nå stadig mer av Sagene Rings gamle trikkeskinner lagt under asfalt. Foto: Leif Gjerland

Trikken styrker byutviklingen

Det er selvsagt viktig å lære av historien, men uten å bli hengende ved i gamle sannheter som var de rådende i Oslo før. Eksempelvis avspeiler den pågående avviklingen av trikkelinjen nederst i Schweigaards gate heller gårsdagens enn morgendagens byutvikling, for denne delen av Schweigaards gate byutvikles nå raskt og er ikke lenger en øde gjennomkjøringsstrekning.

Det har ført til at både Bystyret, Gamle Oslo bydelsutvalg og lokalbefolkningen har fremsatt ønsker om at det fortsatt bør gå trikk i nedre del av Schweigaards gate.

Så kanskje trenger ikke Oslo den kostbare og historieødeleggende trikkelinjen opp Bispegata likevel.

Takk til Sporveismuseet.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Byutvikling
  3. Trikk
  4. Kollektivtransport
  5. Museum

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo før: Vet du hva dette er?

  2. OSLOBY

    Oslo før: Å legge trafikken i tunnel har gjort at vi kan oppleve middelalderbyen Oslo

  3. OSLOBY

    Deichman er tømt og fremtiden uviss. Hva vil Oslo egentlig ha på sitt «Akropolis»?

  4. OSLOBY

    Oslo før: I toppåret besøkte bortimot 1 million dette badet

  5. OSLOBY

    Forsinkelser hos NSB – feilen er funnet

  6. OSLOBY

    Vil bygge oppvarmet sjøbad til 50 millioner kroner ved Sukkerbiten