Osloby

Skjer det noe her, vil innbyggerne i Oslo stå uten vann etter kort tid

I 60 år, siden 1950-tallet, har det vært snakket om at Oslo trenger mer vann fra flere kilder. Nå er planarbeidet i gang.

Maridalsvannet dekker over 90 prosent av Oslos vannbehov. Det er sårbart. Om ti år skal en reserveløsning være på plass. Ingar Storfjell

  • Stein Erik Kirkebøen

– Vi er i ferd med å starte planarbeidet, og vi arrangerer informasjonsmøter i Lommedalen og på Huseby i slutten av måneden, sier Lars Hem i Vann- og avløpsetaten til Aftenposten.

Over 90 prosent av Oslos drikkevann kommer fra Maridalsvannet og renseanlegget ved Oset. Det er ikke gunstig for en storby å være avhengig av én drikkevannskilde.

Sikkerhet

For det første er det en sikkerhetsmessig risiko å være helt avhengig av én vannkilde. Skjer det noe, enten det er noe teknisk, en terrorhandling eller en form for uhell, er hele byen i en kritisk situasjon.

Hvis det svikter ved Oset, vil reservevannkildene bli koblet inn. De dekker ca. to måneders forbruk, og dette vannet må kokes før det kan drikkes.

Dette er alvorlig, og det er enighet om at det er helt avgjørende for byen å ha en alternativ drikkevannskilde.

  • Faren for en profesjonell terrorhandling er ikke blitt mindre siden denne dramatiske episoden i 1972 illustrerte hvor utsatt Oslos drikkevannsforsyning er.

En risiko- og sårbarhetsanalyse fra Beredskapsetaten i Oslo kommune sier at 270.000 mennesker kan miste vannet i løpet av få timer ved et uhell, og at «samfunnet som vi kjenner det, vil slutte å fungere».

Kapasitet

For det andre har man et kapasitetsproblem.

Oslos vannforbruk nådde en topp i 1966. Byen har siden vokst kraftig. Når forbruket likevel har ligget ganske stabilt rundt 100 millionen kubikkmeter i året i mange år, skyldes det at ledningsnettet er forbedret og lekker mindre, og at byen har mindre vannkrevende industri nå enn før.

Likevel er det ikke så mye å gå på i Maridalsvannet, selv ikke etter at nye fjellbassenger er sprengt ut ved Oset. Vi bruker allerede opp halvannet maridalsvann i året.

Anne Gjertsen

De skremmende prognosene som ble laget på 1940 og −60-tallet, har ikke slått til.

For å bedre forsyningssituasjonen foreslo vannverkssjef Bechholm i 1962 å demme opp Bjørnsjøen med 28 meter og lage en kjempesjø midt i Nordmarka. Sjøen ville plassere Kikutstua ti meter under vann.

– Ikke noe problem, uttalte Bechholm til Dagbladet. – Vi kan finne en finere tomt til en ny stue.

I 1966 brukte vi 120 millioner kubikkmeter vann, i 2016 gikk det med 95,5.

Valget falt på Holsfjorden

I mer enn 60 år er altså alternative drikkevannskilder blitt diskutert og utredet. Enden på visen ble at Holsfjorden, en arm av Tyrifjorden, var det beste alternativet. Der henter også Asker og Bærum drikkevann.

I fremtiden skal Oslos reservevann gå i tunnel fra Holsfjorden til et nytt vannbehandlingsanlegg som skal bygges på Huseby. Anne Gjertsen

Oslo bystyre vedtok Holsfjord-alternativet både i 1973 og −98. Begge ganger ble planene henlagt på grunn av prislappen, som er stor. Det er snakk om et tosifret antall milliarder.

I fjor påla Mattilsynet Oslo kommune å få på plass en reservevannforsyning innen 1. januar 2028.

– Hvis det skulle skje noe med Maridalsvannet eller Oset vannbehandlingsanlegg, vil innbyggerne i Oslo kunne stå uten vann etter relativt kort tid, sa avdelingssjef Marit Kolle ved Mattilsynet til NRK i januar 2017.

Begynner arbeidet

Til prosjektet er det satt av et planområde som strekker seg 25 km fra Holsfjorden til Torshov. Nøyaktig hvor tunnelen skal gå innenfor planområdet, blir – av sikkerhetsmessige grunner – ikke opplyst.

– Vi skal bygge et vanninntak i Holsfjorden og en tunnel frem til Huseby. I det området skal det bygges et vannbehandlingsanlegg i fjellet og et administrasjonsbygg i dagen, sier Hem.

Mange lastebillass vil merkes mest

– Hvordan vil dette arbeidet merkes?

– Tunnelene skal gå dypt under dagens terreng. Det folk vil merke, er uttaket av masse. Vi lager en lang tunnel, og det er mye masse som skal fjernes. Uttak kommer til å skje ved tunnelens ender, ved Holsfjorden og på Huseby, og i tillegg i Lommedalen.

Hvor skal all steinen som tas ut, plasseres?

– Dette jobber Bærum kommune med i samarbeid med prosjektet. Selv om vi tar ut mye masse, blir det lite i forhold til alt som kommer fra Fornebubanen og E18-utbyggingen, sier Hem.

Når begynner arbeidene?

– Vi tar sikte på å starte anleggsarbeidene tidlig på 2020-tallet. Planen er at det hele skal stå ferdig i 2028.

– Og da er fremtidens vannforsyning i Oslo sikret?

– Ja, da bør vi være sikret for lang tid fremover, sier Hem.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Vann og avløp
  2. Oslo kommune

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslos nye milliardprosjekt starter i 2020. Nå er 50.000 beboere advart.

  2. OSLOBY

    Oslo har vann igjen til nesten ett års forbruk

  3. OSLOBY

    Vann- og avløpsetaten har «leveringsproblemer»: Ber alle i Oslo begrense vannforbruket

  4. DEBATT

    Randsfjorden kan fortsatt bli hovedvannkilde for Oslo

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo trenger flere drikkevannskilder

  6. KOMMENTAR

    Må Oslos friområder gå med i drikkevannets dragsug?