Osloby

- Forskerne burde ha vært kjendiser

Harald A. Stenmark har selv nylig vunnet "NM" i forskning. Og nå deler han ut prisen til de beste medisinske forskerne i Norden.

Jeg gleder meg til prisutdeling og grand galla-middag i Aulaen i kveld, sier professor Harald A. Stenmark, som leder utdelingskomiteen for Anders Jahres medisinske priser. Johnny Gimmestad

  • Aftenposten Redaksjon

— Du fikk selv nylig den gjeveste prisen en forsker kan få her i landet, Forskningsrådets pris for fremragende forskning. Samtidig leder du utdelingskomiteen for den mest prestisjefylte medisinske prisen i Norden, som deles ut med pomp og prakt i Aulaen i dag. Hvordan føles det både å gi og få så mye laurbær?

— Det er kjærkomment med anerkjennelse, særlig fra fagfeller – samtidig gjør det deg ydmyk. Det er også den reaksjonen jeg gjerne møter når jeg som komitéleder ringer og forteller en kandidat at han eller hun får årets Anders Jahres store pris for sin medisinske forskning. De aller fleste har ikke sett for seg en slik ære og blir svært gledelig overrasket. Nettopp disse reaksjonene fra vinnerne er forøvrig noe av hyggeliste ved å være komitéleder.

- Det er vel ekstra hyggelig for deg som nordmann å kunne dele ut hovedprisen til en landsmann denne gangen?

Jeg kan ikke nekte for det, selv om kvaliteten på den forskningen som utføres er det som teller for vår avgjørelse. I så måte har vi funnet frem til to meget verdige vinnere: Norske professor Ludvig M. Sollid, som er blant verdens ledende forskere på cøliaki, en alvorlig form for glutenintoleranse – og den svenske professoren Rikard Holmdal, som er i det internasjonale toppsjiktet på leddgikt. Begge to er anerkjente og gjør en så viktig innsats på sykdommer som berører mange mennesker at de burde vært kjendiser.

- Nå er det vel nesten det som har skjedd med de forrige norske vinnerne, ekteparet Moser, som fikk Nobelprisen i medisin i 2013, to år etter at de mottok Jahre-prisen?

— Det er ingen tvil om at det var et boost – både for dem selv og det forskningsmiljøet de er en del av ved NTNU i Trondheim. Og det er ikke første gangen at våre vinnere senere mottar Nobelprisen i medisin – det har skjedd en seks-syv ganger, så vidt jeg vet i farten.

- Utover pengesummen og prestisjen, hva tror du det betyr for en forsker å bli verdsatt på denne måten?

— Det er en stor oppmuntring, – og motiverer til ytterligere innsats. Ikke minst gjelder det for yngre medisinske forskere, som vi har en egen Jahre-pris for. Nytt i år er at vi i denne gruppen for første gang gir prisen til en kandidat med bakgrunn som sykepleier: professor Pernilla Lagergren ved Karolinska institutet i Stockholm for banebrytende forskning på faktorer som påvirker overlevelse og livskvalitet etter operasjoner for strupekreft.

- Du har vært komitéleder i 4 år – er det slitsomt, ved siden av dine daglige gjøremål som professor ved Universitetet i Oslo og kreftforsker ved Radiumhospitalet?

— Det er overkommelig og gir en veldig god oppdatering på hva som skjer innen medisinsk forskning i Norden. Derfor har jeg også sagt ja til fire ny år.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død

  2. VERDEN

    Nobelprisen i medisin til overrasket japansk forsker

  3. VERDEN

    Fredsprisen er blitt «ungdomsprisen» blant nobelprisene

  4. VERDEN

    Nobelprisen i medisin til japansk forsker

  5. DEBATT

    Hvis vi ikke får dele kunnskap, er det god grunn til å snakke om dødelig personvern

  6. VERDEN

    Forskeren falt i tanker ved butikkens chili-hylle. Nå får han pris for banebrytende oppdagelser om varme og smerte.